NORGE På årsdagen for krigsutbruddet i Sudan kunngjør regjeringen at det for 2026 er satt av 470 millioner kroner til humanitær og langsiktig bistand. Midlene skal kanaliseres gjennom internasjonale og lokale organisasjoner som arbeider i landet.
Foto: World Trade Organization, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons.
Tre år etter at borgerkrigen brøt ut i Sudan, deltar utenriksminister Espen Barth Eide i dag på et internasjonalt ministermøte i Berlin. Møtet samler sudanske og internasjonale aktører for å drøfte mulighetene for våpenhvile og humanitær bistand. Den norske støtten utgjør 470 millioner kroner i 2026, og kommer i tillegg til kjernestøtten som gis til FN og andre internasjonale organisasjoner og fond som opererer i landet.
Ifølge regjeringen skal den norske bistandspakken omfatte både akutt nødhjelp og langsiktige tiltak for å støtte gjenoppbygging og sivilt samfunnsarbeid. Midlene kanaliseres gjennom FN, internasjonale organisasjoner og lokale partnere i Sudan.
– Bare en varig fred kan få slutt på lidelsene i Sudan. Fortsatte krigshandlinger gjør bare en allerede katastrofal situasjon enda verre. Norge støtter den internasjonale innsatsen for en våpenhvile og bidrar aktivt i arbeidet for en politisk prosess for samling av landet, sier Eide.
– Det må være sudanerne selv som står i spissen for denne, og legge grunnlaget for overgang til demokratisk styre for og av det sudanske folk. Sivilsamfunnet må få spille en sentral rolle i arbeidet, legger han til.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust sier det er en «brutal krig som har påført sivilbefolkningen ufattelige lidelser» og der partene legger bevisst hindringer i veien for humanitær tilgang.
– Partene legger bevisst hindringer i veien for humanitær tilgang, og sult brukes som en krigføringsmetode. Partene er forpliktet til å beskytte sivile og legge til rette for humanitær bistand. Internasjonal rett er ikke valgfri, og brudd må få konsekvenser, sier Aukrust.
