NORGE Nordmenn ønsker seg flere barn enn de får, men mangel på tid og ressurser gjør at de likevel lar være.
En rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at det er et klart gap mellom hvor mange barn nordmenn ønsker seg og hvor mange de faktisk får. Flere enn én av tre oppgir at de ikke regner med å få flere barn enn de allerede har, selv om de ønsker seg flere. Dette gjelder særlig familier som allerede har barn, men også barnløse opplever utfordringer som gjør at de ikke får det antallet barn de ønsker, skriver NRK.
Johanna Elisabeth Erikson (36) er sykepleier og mor til to barn. Hun har alltid ønsket seg tre barn, men har måttet gi slipp på drømmen på grunn av tidspress og økonomi.
– Det tar opp alt av tid og økonomi. Så er det forventet at vi skal ut i jobb raskest mulig etter mammaperm – noe jeg ikke skjønner med tanke på at vi også er forventet å amme dag og natt i minst ett år, sier hun til NRK.
Johanna jobber nå 60 prosent natt for å få hverdagen til å gå opp.
Studien, som bygger på svar fra 12 831 nordmenn, viser at kvinner i større grad savner bedre tilrettelegging for å kombinere arbeid og familieliv, mens menn i større grad savner økonomiske tiltak.
– For menn kommer tiltak som gjør det billigere å få barn på topp, sier forsker Marte Strøm.
– Det ser ut som, over tid, at de med lavere inntekt får færre barn enn det de gjorde før. Mens de med høyere inntekt fortsetter å få like mange barn som før, legger hun til.
Gjennomsnittsalderen ved første fødsel er høyere enn ønsket. Kvinnene oppgir at de skulle ønske de fikk sitt første barn ved 27,6 år, men i realiteten er gjennomsnittsalderen 30,4 år. For menn er det tilsvarende 28,7 år mot 32,1 år.
– Alder ved første fødsel spiller også en stor rolle for om vi vil ha flere barn, sier Strøm.
Regjeringen utnevner utvalg
Regjeringen har utnevnt et utvalg som skal se på årsaker til lave fødselstall og hvilke konsekvenser dette har for samfunnet.
– Vi trenger kunnskap om hvorfor folk endrer mening, og vi trenger kunnskap om hvordan det oppleves å ikke få de barna man ønsket seg, sier utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart til NRK.
Den første delrapporten til utvalget foreslår økt barnetrygd og økt økonomisk støtte for unge voksne under 30 år.
– I delrapporten har vi skrevet om utvikling og årsaker, og da med vekt på unge voksne, altså menn og kvinner i 20-årene, sier Hart.
Nei vi har jo skatt og avgifter