NORGE Det fødes for få barn i Norge, og én forklaring er at mange venter for lenge før de får sitt første barn. Nedgangen i fødselstallene er imidlertid størst blant dem med lavest inntekt og utdanning. Dette får overlege Anne Eskild til å foreslå at hver norske kvinne – eller mer presist, hver norsk statsborger – bør få én million kroner når hun føder barn.
I 2024 ble det født 54 000 barn i Norge, noe som er det tredje laveste antallet som noen gang er registrert. Det gir et samlet fruktbarhetstall på 1,44 barn per kvinne, mens det kreves 2,1 barn per kvinne for å opprettholde en stabil befolkning. Undersøkelser viser at mange ønsker å bli foreldre og at de fleste vil ha to eller flere barn, men at de venter lenger enn før.
– En stabil relasjon, trygg økonomi og fast jobb er de tre viktigste faktorene folk mener må være på plass før de får sitt første barn, sier Sara Cools, sosialøkonom ved Institutt for samfunnsforskning.
Det er ikke blant de høyt utdannede karriereorienterte at fødselstallene faller mest, men blant dem med lavest utdanning og inntekt. For å motvirke denne utviklingen foreslår overlege Anne Eskild ved Kvinneklinikken på Ahus at staten skal gi én million kroner til norske statsborgere som får barn. Hennes begrunnelse er at dette vil gi også dem med lav inntekt et bedre økonomisk grunnlag, ettersom foreldrepenger i dag er inntektsbasert.
Land over hele Europa har lignende utfordringer og prøver ut ulike tiltak for å øke fødselstallene. I Italia får familier som får sitt tredje barn tildelt en tomt, i Ungarn slipper kvinner med fire barn å betale skatt resten av livet, og i Russland kan par få fri den dagen kvinnen har eggløsning, samt ulike belønninger hvis hun blir gravid. Det serbiske kulturdepartementet forsøkte seg på en reklamekampanje med ulike slagord for å få folk til å ikke vente for lenge med å få barn, men uten suksess.
Det vil bare lokke flere innvandrere hit, om ikke det spesifiseres at det KUN skal gå til nordmenn – dvs. ekte nordmenn og ikke papirnordmenn.