Regjeringen har mottatt delrapport vedrørende synkende fødselstall

NORGE Norge har opplevd et markant fall i fødselstallene de siste 15 årene. Nå har regjeringen mottatt en delrapport fra Fødselstallsutvalget, som foreslår konkrete tiltak for å snu utviklingen, særlig rettet mot unge voksne under 30 år.

Regjeringen har de siste årene gjort seg oppmerksom på at stadig færre nordmenn får barn, og at fødselstallene har falt betydelig siden 2009. I et forsøk på å forstå årsakene til denne utviklingen og vurdere mulige tiltak, nedsatte regjeringen i 2023 et utvalg som skal levere en helhetlig utredning om temaet. Nå har utvalget levert en delrapport som spesielt fokuserer på unge voksne, med forslag til tiltak som kan bidra til å øke fødselstallene i denne gruppen.

Delrapporten peker på at nedgangen i fødselstall særlig skyldes at kvinner og menn i 20-årene får færre barn enn tidligere, og at flere venter til de er over 30 år før de får sitt første barn. Utvalget viser til at nordmenn i gjennomsnitt ønsker seg flere barn enn de faktisk får. Mens menn oppgir et ønske om 2,09 barn og kvinner 2,36, er det faktiske fødselstallet nå nede i 1,44 barn per kvinne.

Utvalgets leder, Rannveig Kaldager Hart, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, presenterte delrapporten for regjeringen. Hun mener at rapporten gir en grundig beskrivelse av dagens situasjon og årsaker til utviklingen, men at konsekvensene av lave fødselstall vil bli behandlet i den endelige NOU-en som kommer vinteren 2026. I denne vil utvalget også se bredere på familiepolitikken og forhold som påvirker barnefamilier, uten å begrense seg til unge voksne.

– Vi leverer i dag enkelte forslag til tiltak som gjør det enklere for unge voksne å få barn. Rapporten inneholder en omfattende situasjonsbeskrivelse og årsaksforklaring, men konsekvenser av lave fødselstall i Norge omtales først i den endelige NOU-en. I den endelige NOU-en vil vi både se på familiepolitikken bredt, og andre forhold som påvirker barnefamilier uten avgrensningen til unge voksne, påpeker Hart.

Blant tiltakene som foreslås i delrapporten, fremheves to økonomiske virkemidler: en ekstra barnetrygd for foreldre under 30 år, samt økt støtte til unge som får barn under utdanning. Målet er å gjøre det lettere for unge voksne å kombinere studier og familieliv, og å redusere de økonomiske barrierene for å få barn tidlig i voksenlivet.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (AP) hevder imidlertid at regjeringen allerede prioriterer familiepolitikken høyt, og mener samtidig at hvor mange barn den enkelte får, er et personlig valg som politikerne verken kan eller bør styre.

– Som barne- og familieminister ønsker jeg å legge til rette for at folk skal kunne få de barna de ønsker. Regjeringen prioriterer familiepolitikken høyt, blant annet med billigere barnehage, gratis SFO, mer til barnetrygd og forlengelse av foreldrepengeordningen for de som velger 80 prosent sats, sier Vågslid.