INNENRIKS Etter flere måneder med hestehandel har Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet kommet til enighet om sentrale endringer i den omstridte kriseloven. Målet skal være å styrke Norges beredskap ved kriser og krig, samtidig som Stortingets kontroll med loven skjerpes.
Stortinget nærmer seg nå et bredt flertall for en revidert sivilbeskyttelseslov, populært kalt kriseloven. Loven har vært gjenstand for betydelig debatt, særlig etter at behandlingen ble stanset tidligere i år. Den opprinnelige lovteksten møtte kritikk for å gi regjeringen for vide fullmakter i krisesituasjoner, og flere mente at demokratiet kunne settes i fare.
I den nye avtalen mellom de fire største partiene er det gjort flere endringer for å imøtekomme kritikken. Ett av de mest omdiskuterte punktene har vært spørsmålet om arbeidsplikt. Nå er det klart at arbeidsplikt normalt først kan innføres 48 timer etter at Stortinget er varslet, og at tiltaket kun skal gjelde i tre måneder av gangen. Stortingsrepresentanter og embetsdommere er unntatt fra denne plikten.
Videre er det enighet om at opplysningsplikten i loven ikke skal gjelde for yrkesgrupper med lovpålagt taushetsplikt.
Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Bjørnar Skjæran, understreker at partiene har tatt inn over seg kritikken fra offentligheten:
– Vi har lyttet til den offentlige debatten og sikret at Stortinget har god kontroll over bruken av slike tiltak.
Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik påpeker hvorfor behandlingen av loven opprinnelig ble utsatt:
– Saken ble utsatt fordi lovarbeidet var for dårlig, og fordi forslaget Arbeiderpartiet la frem, potensielt kunne utgjøre en trussel mot demokratiet.
Det er ventet at flere partier vil støtte endringene subsidiært under voteringen i Stortinget senere i dag, noe som vil gi forslaget et bredt parlamentarisk grunnlag.
.jpg){kind=link}