MEDIA SVT mener at et prorussisk trollnettverk har spredt oppdiktede nyhetsklipp om valgfusk i Sverige og rettet falske anklager mot statsministeren. Påvirkningskampanjen skal samtidig ha som mål å overbelaste medier og faktasjekkere med store mengder falskt materiale.

Foto: The Internet Foundation/ Kristina Alexanderson (CC-BY-SA).
Ifølge den svenske statskanalen SVT har et prorussisk nettverk spredt oppdiktede nyhetsklipp med påstander om valgfusk i Sverige og beskyldninger mot statsminister Ulf Kristersson. Kampanjen skal være en del av den russiske påvirkningsoperasjonen «Matrjosjka».
I løpet av omtrent en time tirsdag kveld skal syv falske videoklipp ha blitt publisert på plattformen X. Den russiske opposisjonelle analysegruppen Antibot4navalny, som har delt materialet med SVT, knytter innleggene til det prorussiske nettverket Matrjosjka.
Utformingen av klippene skal gi inntrykk av at de kommer fra etablerte nyhetsmedier. To av dem bruker SVTs og Dagens Nyheters logoer, mens andre etterligner den grafiske profilen til Euronews og den tyske avisen Der Spiegel. Videoene skal imidlertid ikke ha blitt publisert av mediene de gir seg ut for å komme fra. Artikkelen viser ikke videoene den refererer til.
Statsminister Ulf Kristersson sier til SVT at Sverige ikke er alene om å bli utsatt for denne typen påvirkning:
– Vi ser slike ting over hele Europa. Russerne retter seg mot land som støtter Ukraina, sier Kristersson.
Sies å ville belaste «faktasjekkere»
De enkelte innleggene ser samtidig sjelden ut til å nå noe større publikum. Ifølge Antibot4navalny får de vanligvis ikke mer enn noen hundre eller noen tusen genuine visninger. Analytikere vurderer derfor at direkte spredning til allmennheten ikke nødvendigvis er kampanjens fremste formål.
I flere av innleggene om det svenske valget har kontoer tilhørende svenske medier, blant annet SVT og den jødiske avisen Dagens Nyheter, blitt tagget. Ifølge en rapport kontakter nettverkets operatører også journalister og faktasjekkere med de falske innleggene, ofte i form av forespørsler om å sjekke om materialet er ekte. Ifølge Viginum kan metoden brukes til å belaste redaksjonenes ressurser for faktasjekk ved at store mengder falskt materiale sendes direkte til journalister.
Tankesmien Institute for Strategic Dialogue (ISD) har også påpekt at et formål kan være å få mediene til å rapportere om kampanjen. På den måten kan budskapet få større spredning, samtidig som operasjonen fremstår som mer innflytelsesrik enn den faktisk er.






