Lav magasinfylling kan gi prissjokk på strøm i vinter

INNENRIKS Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) melder at vannmagasinene er langt under normalen for årstiden, og varsler høye strømpriser fram mot vinteren. Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson mener strømeksporten forverrer situasjonen og frykter flere konkurser i næringslivet i Sør-Norge.

Norske vannmagasiner er ved utgangen av uke 33 fylt til 64,8 prosent, viser ferske tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er rundt 15 prosentpoeng under det som er normalt for midten av august. Situasjonen er spesielt alvorlig i prisområde NO2 (Sørvest-Norge), hvor magasinfyllingen bare er på 48,1 prosent – det laveste nivået på denne tiden av året de siste 20 årene. Medianen for denne perioden er 78 prosent.

Seksjonssjef Magnus Buvik i NVE forklarer at lavere magasinfylling isolert sett vil føre til høyere strømpriser, noe man også så i sommer. Direktoratet forventer at prisene vil holde seg høye gjennom høsten og vinteren, selv om situasjonen kan endre seg dersom det kommer mye nedbør. Buvik påpeker imidlertid at kraftsituasjonen ikke bare avhenger av magasinfyllingen, men også av faktorer som importmuligheter, vindkraft og forbruk.

Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen, uttrykker sterk bekymring for konsekvensene av den rådende kraftsituasjonen. Han frykter at det kan komme sjokkpriser på strøm til vinteren, noe som vil ramme næringslivet i Sør-Norge hardt.

Han viser til at Norge tidligere har opplevd ekstreme pristopper på strøm, og advarer mot at en gjentakelse kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for bedriftene. Han mener Sør-Norge er spesielt utsatt på grunn av lav magasinfylling, manglende utbygging av ny kraftproduksjon og utilstrekkelig nettutvikling.

– Vi har lav fyllingsgrad i magasinene, samtidig som det verken har kommet nok ny kraft eller blitt bygget ut nok nett. Kraftbehovet øker, og det gjør situasjonen svært sårbar, advarer han.

Sivertsen mener Norge har gjort seg for avhengig av «værgudene», og kritiserer dagens eksportpolitikk. Han mener strømeksporten tapper magasinene og gjør Norge avhengig av europeiske kraftmarkeder.

– Det er ikke riktig at Norge skal være nettoeksportør av strøm når industrien og Forsvaret trenger kraften selv. Eksporten tapper magasinene og gjør oss avhengig av «værgudene». Da risikerer vi å importere både europeisk kraftunderskudd og tyske strømpriser, påpeker Sivertsen.

Partiet har tidligere åpnet for å bygge nye gasskraftverk som en løsning på kraftutfordringene, et forslag som har møtt kritikk fra Arbeiderpartiet. Sivertsen avviser kritikken og viser til at Equinor allerede investerer milliardbeløp i gasskraft i utlandet, mens Norge ifølge Frp risikerer å gå inn i en kraftkrise.

Tall fra Energi og Klima viser at Norges nettoeksport av strøm i årets sju første måneder var på 2,7 TWh, en markant nedgang fra 14,2 TWh i samme periode i 2025. Dette er den laveste eksporten i perioden januar–juli siden 2019. Til tross for den reduserte eksporten, mener Frp at situasjonen likevel er alvorlig nok til å kreve nye tiltak for å sikre kraftforsyningen til norsk industri og arbeidsplasser.

Press på privatøkonomien

Usikkerheten i kraftmarkedet kommer samtidig som mange nordmenn allerede opplever press på privatøkonomien. En Norstat-undersøkelse gjennomført for Frende Forsikring viser at én av tre er bekymret for privatøkonomien. Like mange frykter uforutsette utgifter, mens 15 prosent oppgir at de bevisst har utsatt regninger utover betalingsfristen det siste året.

Gjeldsregisteret registrerte samtidig en økning i den samlede usikrede forbruksgjelden på 0,9 milliarder kroner i juli, til 176 milliarder kroner. Ikke-forfalt rammekreditt, som i hovedsak består av kredittkort og såkalte kjøp nå, betal senere-løsninger, nådde 38,4 milliarder kroner. Den forfalte kredittkortgjelden var imidlertid stabil, noe som tyder på at de fleste fortsatt betaler regningene sine innen fristen.

Husholdningenes utgifter er også påvirket av et fortsatt høyt prisnivå. Statistisk sentralbyrå opplyser at konsumprisindeksen økte med 3,0 prosent fra juli 2025 til juli 2026. Dyrere elektrisitet og nettleie bidro til å trekke prisveksten opp. Prisene i kategorien bolig, elektrisitet og brensel steg samlet med 4,6 prosent fra juli 2025 til juli 2026.

SIFOs referansebudsjett for 2026 viser at en eksempelfamilie med to voksne og to barn må regne med 38 538 kroner i månedlige nødvendige forbruksutgifter. Bolig og strøm er ikke inkludert i beløpet. Budsjettet er 610 kroner høyere per måned enn året før.

Frende-undersøkelsen viser dessuten at 43 prosent av de spurte ikke ville klart å betale en uventet regning på 50 000 kroner. Dersom strømprisene skulle stige kraftig gjennom vinteren, kan det bli særlig krevende for husholdninger med liten økonomisk buffer.