NORGE Stadig flere datasentre planlegges å bygges i Norge, og flere av dem er allerede tildelt store mengder nettkapasitet. Samtidig er vannmagasinene lave, og kraftanalytikere peker på at kombinasjonen kan bidra til høyere strømpriser for husholdninger, særlig i Sør- og Vest-Norge.
Datasentre er i ferd med å bli en betydelig forbruker av kraft i Norge, samtidig som utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon går tregt. Ifølge NRKs gjennomgang er det nå registrert 113 datasentre i Norge, og bare i Rogaland har Statnett reservert 961 MW til nye datasentre, i tillegg til en kø på 693 MW. Det tilsvarer kraft nok til å dekke forbruket til rundt 985 600 husholdninger.
Norge henter rundt 90 prosent av kraften fra vannkraft, og årets lave magasinfylling gjør situasjonen mer sårbar enn normalt. På 30 år har det ikke vært mindre vann i magasinene enn det har vært i sommer. Årsaken er eksport og at det har vært uvanlig tørt, melder NRK.
– Hvis det blir en tørr høst, blir det anstrengt. Da må vi opp med prisene for å sikre importen. Det vil vare over tid fordi landet må spare energi, sier kraftanalytiker Tor-Reier Lilleholt i Volue Insight.
Lilleholt advarer at dersom det etableres mange datasentre, vil det kunne gi høyere strømpriser fremover og at et gjennomsnitt på 40 til 50 øre per kWh er mer sannsynlig enn dagens nivåer. Han mistenker også at Norgespris kan bli dyrere neste år.
– Blir det mange datasentre, blir det høyere strømpriser. Vi snakker nok heller 40 og 50 øre i gjennomsnitt, sier han.
Katinka Bogaard, kraftanalytiker og daglig leder i Volt Power Analytics, anslår at strømprisen i NO2 – området som omfatter Rogaland, Agder og deler av Vestland – vil ligge på 66 til 71 øre per kilowattime rundt 2030, og på litt over 77 øre på midten av 2030-tallet. Marius Rennesund, kraftanalytiker i Thema, mistenker på sin side at gjennomsnittsprisen vil bli på mellom 60 og 65 øre i perioden 2030 til 2035.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse at strømforbruket fra datasentre kan vokse til 6 TWh i 2030, og videre til 8 TWh i 2035 og 10 TWh i 2040. Samtidig viser Statnett at datasentre står for 36 prosent av reservasjonene for nettilknytning, og for 50 prosent i kapasitetskøen.
NVE-direktør Kjetil Lund mener at kraftselskapene har et stort ansvar for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover. Han sier at datasentrene vil ta opp betydelig kapasitet i kraftsystemet og advarer mot at Norge kan bli mer avhengig av å importere strøm. Han peker på to mulige løsninger: enten mer kraftutbygging, eller et strengere konsesjonssystem som begrenser omfanget av datasentre.
– Det er mange ting her vi selv kan bestemme. Vi kan velge å bygge ut mer kraft, eller vi kan velge å ha et konsesjonssystem og sile omfanget av datasentre framover, sier Lund.
Datasentene som nå spretter opp i alle vestlige land er helt nødvendige når befolkningene skal TOTAL-overvåkes. Det blir uhorvelige mengder data om hve eneste en av oss, og de må lagres noen steder som til nå ikke fantes.