NORGE Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at stadig flere barn og unge får ADHD- og autismediagnoser, med sterkest vekst blant tenåringsjenter og førskolebarn.

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) for 2025 har kartlagt en markant økning i antall diagnoser knyttet til ADHD og autisme blant barn og unge i Norge – med særlig sterk vekst blant tenåringsjenter, unge kvinner og små barn. Sosiale ulikheter og geografiske variasjoner påvirker utbredelsen sterkt.
Mellom 2010 og 2022 fikk hele 89.371 barn og unge i aldersgruppen 2–30 år en ADHD-diagnose, tilsvarende 4,75 prosent av denne gruppen. I samme tidsrom ble 29 765 barn og unge diagnostisert med autisme, noe som utgjør 1,6 prosent. Andelen barn og unge med ADHD-diagnose øker med alderen, og blant unge voksne (18–30 år) har hele 6,1 prosent fått denne diagnosen, mens 1,8 prosent har fått en autismediagnose.
Økningen har vært spesielt sterk blant jenter, særlig fra 2020 og utover, og sammenfaller med covid-19-pandemiens utbrudd. For ADHD og autisme var antallet nye diagnoser blant tenåringsjenter og unge voksne kvinner i 2020 nesten tre ganger så høyt for ADHD og nær fem ganger så høyt for autisme sammenlignet med 2010, ifølge FHI.
– Dette sammenfaller med covid-19-pandemien. Den mest iøynefallende økningen finnes blant tenåringsjenter og unge voksne kvinner, hvor antallet nye diagnoser i 2020 var nær tre ganger så høyt som i 2010 for ADHD og nær fem ganger så høyt for autisme, sier Heidi Aase, psykologspesialist og avdelingsdirektør ved FHI.
Aase peker på at økt kunnskap om hvordan ADHD og autisme kan komme til uttrykk hos jenter har bidratt til flere diagnoser.
– ADHD og autisme har ofte blitt sett på som «guttediagnoser», noe som har ført til underoppdagelse blant jenter. For eksempel er ADHD-symptomene deres ofte mindre synlige og er knyttet til oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker mer enn til hyperaktivitet. Økt forståelse for kjønnsforskjeller i hvordan ADHD og autisme kan komme til uttrykk har bidratt til flere diagnoser blant jenter, forteller Aase.
Blant de minste barna har vi sett en særlig stor økning i autismediagnoser. Mellom 2010 og 2022 firedoblet antall diagnoser seg blant gutter i alderen 2–5 år, og blant jenter i samme alder femdoblet det seg. Økningen er sterkest blant barn av foreldre med lav inntekt og blant barn med innvandringsbakgrunn fra Afrika og Asia.
For ADHD er diagnosene vanligere blant barn av foreldre med lav inntekt, men forekomsten er lavere blant barn av to utenlandsfødte foreldre, og lavest blant barn av foreldre fra Asia og Afrika.
– Forekomsten av ADHD-diagnoser er betydelig lavere blant barn av to utenlandsfødte foreldre enn blant barn av norskfødte foreldre, og lavest blant barn av foreldre med bakgrunn fra Asia og Afrika, sier Aase.
De geografiske variasjonene er også store. For eksempel har Buskerud hatt en tredobling i antall autismediagnoser, mens Telemark har opplevd en tilsvarende endring, men som en nedgang.
– De store geografiske variasjonene peker på viktigheten av å skaffe mer kunnskap om hvordan lokale forhold, gjenkjenningskompetanse og utredningspraksis virker inn på tilgang på diagnose og oppfølging for autisme, sier Alexandra Havdahl, psykolog og forskningsleder ved FHI.
Retningslinjer for kommentarfelet
Kommentarer er ikke redaksjonelt materiale. Man er selv ansvarlig for det man skriver i kommentarfeltet.