Ingen tegn på gasskamre – del fire

«HOLOCAUST» Vedrørende hvordan propaganda har erstattet fysiske bevis for drapsgasskamre i Sobibór.

Siden Holocaust Denial on Trial (HDoT) unnlot å fortelle oss om noen fysiske spor etter de angivelige drapsgasskamrene i Sobibór så er det min plikt å ta over der de slapp.

Finnes det fysiske spor etter bygningene med gasskamre i Operation Reinhard-leirene Treblinka, Sobibór og Bełżec?

Holocaustbenektere hevder:
Det finnes ingen fysiske spor etter gasskamrene i Operation Reinhard-leirene; derfor eksisterte de ikke.

For eksempel uttaler Carlo Mattogno, en italiensk Holocaustbenekter:

«Treblinka er faktisk det mest passende landemerket for ‘Holocaust’, et luftspeil av et millionfoldig folkemord i gasskamre, hvorav det ikke finnes det minste dokumentariske eller materielle spor . . .»

Fakta:
Selv om det gjenstår lite fysisk bevis etter gasskamrene i Treblinka, Bełżec og Sobibór, avslører fotografisk dokumentasjon, inkludert flyfoto, mye om den fysiske utformingen av leirene, inkludert bygningene og gasskamrene.

Bevis for eksistensen av gasskamrene i Treblinka:
Det finnes fysiske bevis for den generelle utformingen av leiren og spesifikke bevis for eksistensen av gasskamrene. Disse bevisene inkluderer fotografier tatt av gjerningsmennene under leirens drift og et flyfoto tatt seks måneder etter at leiren ble jevnet med jorden og stengt. Kurt Franz’ fotosamling er et særlig kjent eksempel.

Holocaust Denial on Trial: Operation Reinhard Gas Chambers: Traces of the Gas Chambers

Jeg har allerede skrevet en svært interessant artikkel om de angivelige dødelige gasskamrene i Sobibór. Jeg skal oppsummere artikkelen. Undersøkelser av Sobibór ble utført av sovjeterne etter krigen. I sine rapporter hevdet de å ha funnet spor etter det dødelige gasskammeret. I 1965 ble stedet der det angivelige gasskammeret først ble oppdaget asfaltert over og glemt. Så, i 2014, ble fundamentene til en annen bygning gravd fram, og det ble hevdet at det dødelige gasskammeret var blitt oppdaget (se bildet øverst i artikkelen).

I 2007 begynte to arkeologer ved navn Wojciech Mazurek og Yoram Haimi å gjennomføre mindre undersøkelser. Siden 2013 har leiren blitt gravd ut av et felles team av polske, israelske, slovakiske og nederlandske arkeologer ledet av Mazurek, Haimi og Ivar Schute. I samsvar med jødisk lov unngikk disse utgravningene massegraver og ble overvåket av polske rabbinere. Oppdagelsen av fundamentene til gasskamrene i 2014 fikk verdensomspennende medieoppmerksomhet. Mellom 2011 og 2015 ble tusenvis av personlige eiendeler som tilhørte ofre avdekket av teamene. Ved rampen ble det funnet store mengder husholdningsartikler, inkludert «briller, kammer, bestikk, tallerkener, klokker, mynter, barberhøvler, fingerbøl, sakser, tannkrem», men få verdisaker; Schute antyder at disse gjenstandene indikerer ofrenes håp om å overleve som tvangsarbeidere. I Lager III, utryddelsesområdet, ble det ikke funnet husholdningsartikler, men derimot «gullfyllinger, tannproteser, anheng, øreringer og en gullring». Schute bemerker at slike gjenstander kunne ha blitt skjult av nakne personer, og hevder at dette er bevis på «prosesseringen» av lik på dette stedet.

Wikipedia: Sobibor extermination camp

Problemet er at verken den første eller den andre oppdagelsen var av en bygning som samsvarte med vitnebeskrivelsene av hvordan det angivelige drapsgasskammeret så ut. Akkurat som i Bełżec har vi vitneutsagn som ikke stemmer overens med virkeligheten. Fordi disse vitneutsagnene er avgjørende for den offisielle fortellingen om hva som skjedde i Sobibór, kan ikke det offisielle narrativet avvise dem. Dette betyr at enten finnes det drapsgasskamre som ser ut slik vitnene beskrev, eller så finnes det ingen gasskamre.

Dette betyr at det ikke er funnet noen spor etter drapsgasskamre i Sobibór.

Siden jeg allerede har dekket mangelen på spor etter angivelige gasskamre i Sobibór, la oss ta en titt på denne artikkelen og se hvordan suggestiv påvirkning fungerer.

Tittelen lyder: «Usette bilder av dødsleiren Sobibór kaster et grufullt lys over nazistenes skrekkinnretning».

Scenen er satt. Tittelen har forberedt publikum på å få et GRUFULLT lys kastet over nazistenes SKREKKLEIR. I de første avsnittene av artikkelen gjentar forfatteren mantraet om at Sobibór var en leir med det ene formål å drepe jøder.

Dusinvis av fotografier tatt i dødsleiren Sobibór har kommet frem i lyset etter å ha ligget glemt i Tyskland i flere tiår.

Fotografiene fra den tyske utryddelsesleiren, som lå i det som i dag er det østlige Polen, er en del av en samling på 361 bilder som tilhørte leirens tidligere nestkommanderende, Johann Niemann.

Tidligere var det kun kjent to fotografier fra perioden leiren var i drift, fra april 1942 til november 1943, men disse var nærbilder av mennesker.

Nå har forskere og allmennheten tilgang til en skatt av bilder som gir aldri tidligere sette detaljer om leiren som Tyskland opprettet med det ene formål å drepe jøder, hovedsakelig fra Polen og Nederland.

The First News: Unseen pics of Sobibór death camp shed ghastly light on Nazi horror facility

Lenger ned i artikkelen blir Dr. Edna Friedberg sitert:

Dr. Edna Friedberg, en historiker ved museet, fortalte TFN: «Det er vanskelig å overvurdere hvor viktige disse fotografiene er. Visuelt sett har Sobibór alltid vært et slags svart hull.

«Disse bildene gjør det nå mulig for oss å bekrefte og utvide vår kunnskap om det industrielle massemordet på jøder som var Den endelige løsningen. Det er tilfredsstillende at disse fotografiene bekrefter det vi visste fra beretningene til de få overlevende.»

The First News: Unseen pics of Sobibór death camp shed ghastly light on Nazi horror facility

Selv om disse fotografiene angivelig bekrefter kunnskapen om industrielt massemord, innrømmer forfatteren at bildene ikke viser noen form for behandling av jøder i leiren. En annen ting som mangler på fotografiene er de angivelige drapsgasskamrene.

Selv om fotografiene ikke viser behandlingen av jødiske ofre i leiren, avslører de detaljer om leirens drapsinfrastruktur.

Blant de åtte fotografiene fra Sobibórs gjerningsmannssamling som TFN har fått tillatelse til å publisere, viser ett et vidvinkelbilde tatt fra et vakttårn med utsikt over en stor del av leiren.

Blant mengden av detaljer kan man se en vakt som patruljerer omkretsen, mens to fanger er synlige til venstre og arbeider nær stabler med ved. I bakgrunnen ligger det som var kjent som Forleiren, området for det tyske SS-personellet.

Den store bygningen til venstre, kommandantens bolig, er den eneste bygningen fra leiren som fortsatt står i dag.

The First News: Unseen pics of Sobibór death camp shed ghastly light on Nazi horror facility

Forfatteren fortsetter med å uttrykke hvor sjokkerende det er at tyskerne i leiren nøt fritiden sin. Den lettsindige oppførselen er imidlertid overhodet ikke sjokkerende når man tar i betraktning at Sobibór ikke var en dødsleir.

Kanskje mest sjokkerende er bildene som viser Niemann og hans medoffiserer i SS som koser seg i pausene mellom å administrere massemordene.

Ett bilde viser Johann Niemann sammen med andre SS-offiserer som slapper av og ler på terrassen utenfor spisesalen, kjent som Kasinoet.

«Mest sjokkerende er den fullstendige frakoblingen mellom arbeidet de utførte og hvordan de tilbrakte fritiden sin,» sa Dr. Friedberg.

«Vi ser gjerningsmennene som vi aldri har sett dem før. Vi ser kroppsspråket deres, vi ser dem le og smile.»

The First News: Unseen pics of Sobibór death camp shed ghastly light on Nazi horror facility

Følgende er fotografiene av Sobibór som presenteres i artikkelen:

Som du kan se, er det ingenting i disse fotografiene som bekrefter den offisielle fortellingen om Sobibór som en dødsleir. Ifølge Encyclopedia Britannica eksisterte leiren fra mai 1942 til oktober 1943, og gasskamrene skal ha drept til sammen omtrent 250 000 jøder. Det hevdes at man sommeren 1942 begynte med utendørs kremering av likene til de angivelige ofrene. Johann Niemanns fotografier (du kan se hele samlingen her) av Sobibór ble tatt i perioden 1942–1943, men det finnes ingen spor av røyk eller bål på noen av bildene (jeg har sett etter). Disse fotografiene viser ingen støtte til det offisielle narrativet. Siden den offisielle «holocaust»-fortellingen er beskyttet og forsterket av alle større institusjoner, kan Dr. Friedberg bruke sin autoritetsposisjon til å overbevise folk om at de ser noe som ikke er der.

Sommeren 1942 satte leirens personell inn jødiske tvangsarbeidere fra ulike steder i Lublin-distriktet for å grave opp massegravene i Sobibór. De beordret deretter tvangsarbeiderne til å brenne likene på frilufts«ovner» laget av jernbaneskinner. Dette tiltaket var i tråd med innsatsen til Sonderkommando 1005. Denne enheten hadde som oppgave å grave opp og ødelegge bevisene på nazistenes massemord i det tyskokkuperte østområdet.

Holocaust Encylcopedia: Sobibor

Det var alt for denne serien. Til slutt står vi igjen med mindre enn ingenting når det gjelder fysiske spor etter drapsgasskamre i Operation Reinhard-leirene.