TRANSSEKSUELL Unge i Finland som fikk «kjønnsbekreftende behandling», hadde i etterkant flere kontakter med spesialisthelsetjeneste innen psykiatri, ifølge en studie. Resultatene styrker den nye restriktive svenske linjen, ifølge en professor i psykiatri.
Unge i Finland som søkte behandling for «kjønnsdysfori», hadde allerede før «behandlingen» et større behov for spesialisert psykiatrisk behandling enn befolkningen generelt. Men blant dem som senere fikk «kjønnsbekreftende behandling», økte kontakten med psykiatrien tydelig, ifølge en ny studie.
– Det er ingenting som tyder på at hormonbehandlingen hadde en positiv effekt, sier Mikael Landén, professor i psykiatri ved Göteborgs universitet.
Studien omfatter 2 083 personer som søkte behandling ved Finlands to kjønnsidentitetsklinikker mellom 1996 og 2019. Alle var under 23 år da de først kom i kontakt med helsevesenet. Ved hjelp av registerdata har forskerne fulgt hvor ofte personene fikk «spesialisert psykiatrisk behandling», og sammenlignet utviklingen med en kontrollgruppe fra befolkningen.
– Det er svært rimelig å anta at mange besøk hos psykiateren ikke betyr at man får det bedre, men man må være litt forsiktig når man tolker resultatene, sier Landén.
Han understreker at resultatene ikke med sikkerhet viser en årsakssammenheng:
– Vi kan ikke være sikre på at behandlingen var årsaken, men det er ingenting som tyder på at det er motsatt, at personene får det bedre av behandlingene, sier Mikael Landén.
Ingen vitenskapelig grunnlag for transbehandling
I 2022 skjerpet Socialstyrelsen i Sverige anbefalingene for «behandling» av mindreårige med kjønnsdysfori. Myndigheten vurderte da at det vitenskapelige grunnlaget var utilstrekkelig, og at risikoen ved hormonbehandling kunne veie tyngre enn den mulige nytten.
I henhold til retningslinjene kan slik behandling gis i unntakstilfeller i påvente av mer forskning.
– Studien underbygger holdningen som Sverige og Socialstyrelsen har, sier Mikael Landén.
Studien viser også at personer som søkte behandling for «kjønnsdysfori» i Finland i årene 2011–2019 hadde dobbelt så stort behov for psykiatrisk behandling som de som søkte i perioden 1996–2010. I løpet av 2010-tallet økte antallet diagnoser av kjønnsdysfori i flere vestlige land.
Personer med kjønnsdysfori har samtidig oftere også andre diagnoser, som autisme, ADHD eller depresjon. Ifølge Landén bør slike problemer håndteres først:
– Deretter skal man følge opp barna og se om de også trenger kjønnsbekreftende behandling. Men det kan komme senere, når man først har utbedret de andre problemene, sier Mikael Landén.
