HYKLERI En tysk venstreekstremist som er anklaget for drapsforsøk i forbindelse med «hammergjengen»-volden i Budapest, mottar nå en kunstpris fra den tyske staten. Universitetet hennes hevder å skille mellom verket og opphavsmannen.
Frihetskamp rapporterte i fjor sommer om voldshandlingene rundt AFA-gruppa «hammergjengen» som utførte voldshandlinger i Ungarn. En av de arresterte, Ilaria Salis, ble innvilget immunitet mot rettsforfølgelse etter å ha vunnet en plass i EU-parlamentet.
Nå har en annen venstreekstrem kvinne, Hanna Schiller, som er siktet for drapsforsøk i forbindelse med de samme hendelsene, blitt hedret med en «kunstpris» av det tyske regimet gjennom utdanningsdepartementet, melder Nius. Schiller skal ha deltatt i to angrep på offentlige steder, der hun skal ha immobilisert armene og beina til ofrene, mens hennes medsammensvorne tildelte dem alvorlige slag og kutt på hodet og på overkroppen.
Undervisningsdepartementet ledes av Cem Özdemir fra det tyske partiet De Grønne, og den totale verdien av prisen er på 48 000 euro. Schillers kunstverk, kalt Fußabtreter, består av matter vevd av kvinnehår, og ble spesielt fremhevet av juryen:
Ved å kombinere disse prosessene og materialene med tematikk rundt strukturelle og faktiske voldsmekanismer, leker Schillers verk med motsetninger og skaper en spenning og ambivalens som gir verkene en kompleksitet og aktualitet som er vanskelig å unnslippe. (…) Styrken ligger snarere i en subtilitet og kompleksitet som gjør at verkene ikke lar seg fortette i én dimensjon, men snarere åpner for en mangefasettert tilnærming på ulike nivåer.
Schiller har tidligere mottatt en pris fra sitt universitet, som uttrykte «skuffelse og bekymring» over arrestasjonen. «Vårt universitet har en misjon som tar til ordre for åpenhet, toleranse og tar avstand fra alle former for ekstremisme og vold», skriver de. Universitetet velger også å gjøre et klart skille mellom verket og opphavspersonen. Schillers verk blir hyllet som et engasjement i «aktuelle samfunnspolitiske spørsmål – som den økende høyrevridningen, flyktningkrisen eller strukturell sexisme».
Hvorvidt universitetet og den tyske staten ville ha handlet på samme måte dersom det hadde vært en «høyreekstremist» som var siktet for drapsforsøk, forblir et spørsmålstegn.
