Transaktivist fengslet for trusler om massedrap ved flere jenteskoler i England

STORBRITANNIA En 21 år gammel mann er dømt til fengsel etter å ha sendt alvorlige drapstrusler til flere jenteskoler i Merseyside, England. Truslene har ført til nedstengninger, frykt blant elever og ansatte, og har reist spørsmål om hvordan slike hendelser omtales i mediene.

En britisk domstol har dømt den 21 år gamle transaktivisten Darren Rigby til 28 måneders fengsel etter at han i januar sendte en rekke e-poster med trusler om massedrap ved tre jenteskoler i Merseyside, England. Dommen falt i Liverpool Crown Court den 1. juni, etter at Rigby erkjente straffskyld for forholdene, ifølge omtale fra blant annet The Southport Lead.

Saken gjelder tre separate hendelser i løpet av én uke, hvor Rigby tok kontakt med skolene og fremsatte konkrete og detaljerte trusler om vold. Felles for skolene var at de kun hadde kvinnelige elever. Ifølge påtalemyndigheten begrunnet han handlingene med det han omtalte som urett mot «transkvinner».

Grove trusler og nedstengning

Den første hendelsen fant sted 19. januar ved Holly Lodge Girls’ College i West Derby. I en e-post hevdet Rigby at han allerede befant seg inne på skolens område og ventet på å angripe.

Han skal ha skrevet at eneste måten å hindre at elevene skulle bli massakrert, var om kvinnene og jentene ved skolen kom med en offentlig beklagelse ovenfor «transkvinner». Trusselen førte til full nedstengning av skolen og utrykning fra politiet.

– Personalet måtte reagere raskt på en nedstengning uten å vite årsaken. De måtte snakke med elevene de hadde ansvar for, for å ivareta deres sikkerhet, samtidig som de selv lurte på hva som skjedde og hva som ville skje videre. Elevene ser på skolen som et trygt sted hvor de kan være seg selv og føle seg trygge. Å få høre at skolen ble stengt for deres egen sikkerhets skyld, var et skikkelig sjokk for dem… Flere foreldre var motvillige til å sende døtrene sine på skolen på grunn av deres bekymringer, uttalte rektor Andrew Keen om hendelsen.

«Feil kjønnsbetegnelse» og livredde elever

Fire dager senere, 23. januar, ble Greenbank High School i Southport rammet av en lignende trussel. I e-posten skrev Rigby at han var på vei til skolen med våpen, og at han ville angripe elevene. Retten fikk også opplest formuleringer hvor han truet med både skyting og knivangrep.

Denne gangen var Rigbys begrunnelse å sette et eksempel rundt «feil kjønnsbetegnelse av transkvinner som meg».

– Barn gråt, skalv og spurte om de kom til å bli skadet. Vi hadde på det tidspunktet svært lite informasjon å gi dem, fortalte Davina Aspinall, rektor ved Greenbank.

Den tredje hendelsen skjedde 26. januar ved The Belvedere Academy i Liverpool. Også her ble skolen stengt etter en e-post hvor Rigby hevdet å ha tatt seg inn på området og planla å angripe elever og ansatte.

Rektor ved The Belvedere, Julie Taylor, pekte særlig på konsekvensene for sårbare elever, da omtrent 25 prosent av skolens elever har spesielle behov:

– Elever med spesielle behov opplevde dette som svært belastende. For mange tok det lang tid å gjenvinne følelsen av at skolen er et trygt sted, fortalte hun.

Rettsprosessen

Ifølge rettsdokumentene hadde Rigby ingen direkte tilknytning til skolene. Det eneste som knyttet dem sammen var at de var rene jenteskoler. Påtalemyndigheten opplyste at han brukte nedsettende begreper om kvinner i meldingene.

Forsvarer Rebecca Smith unnskyldte med at tiltalte hadde hatt «personlige utfordringer» i forkant av hendelsene:

– Det er tydelig fra hans egne forklaringer at indre konflikter bidro til impulsive handlinger. Disse ble forsterket av rusbruk, blant annet cannabis og alkohol, fortalte Rebecca.

Ifølge retten skal Rigby ha fortalt at han i forkant av truslene har slitt med sin «kjønnsidentitet», men under rettsprosessen skal han ha blitt referert til med mannlige pronomener.

Skjuler motivet

Saken har fått omtale i flere britiske medier, men flere store redaksjoner, som BBC, Liverpool Echo og Irish Mirror, har blitt kritisert for ikke å inkludere opplysninger om motivet bak truslene, til tross for at dette ble lagt frem i retten.

Domstolen la i sin vurdering vekt på alvorligheten i truslene, den konkrete frykten de skapte, samt belastningen for elever, foresatte og ansatte. Flere skoler rapporterte om vedvarende uro i etterkant av hendelsene.