Sionistenes krig mot Iran vil føre til en global krise

GLOBALT Israel og Donald Trumps krig mot Iran har sendt sjokkbølger gjennom verdensøkonomien. Konsekvensene merkes allerede i folks hverdag, med kraftig økte priser på drivstoff og mat – og eksperter advarer om at dette bare er starten.

Israel og USAs president Donald Trumps krig mot Iran har ført til stenging av Hormuzstredet, en livsnerve for global energiforsyning der rundt 20 prosent av verdens olje fraktes. Siden krigsutbruddet har både olje- og gassprisene økt med 50-70 prosent. Samtidig er viktige produksjonsanlegg og havner i Gulfen rammet, noe som kan gi langvarige og dype konsekvenser for verdensøkonomien.

– Dette er den største krisen i historien, sier Fatih Birol, sjef for Det internasjonale energibyrået IAEA i et intervju med France Inter radio. Han peker på at situasjonen forverres ytterligere når den kobles sammen med ettervirkningene av krigen i Ukraina.

– Krisen er allerede enorm, hvis du kombinerer effektene av bensinkrisen og gasskrisen med Russland.

I Norge understreker Thina Saltvedt, sjefanalytiker i Nordea, at situasjonen er svært alvorlig. For vanlige folk vil det få konsekvenser for prisen av drivsstoff og frakt, men også for mye annet.

– Da jeg jobbet som oljeanalytiker, var det dette man brukte som et worst case-scenario, dette som utspiller seg nå, sier Saltvedt. Hun peker på at prisoppgang på energi ikke bare rammer drivstoff og frakt, men også et bredt spekter av produkter der olje og gass inngår som innsatsfaktor: plast, klær, medisiner, mobiltelefoner, elektriske produkter, PC‑er, matvareproduksjon og mer. 

Om lag en tredel av den globale handelen med kunstgjødsel er knyttet til transport gjennom Hormuzstredet. Prisen på urea, verdens mest brukte gjødsel, har økt med omtrent 77 prosent siden krigsutbruddet, ifølge den norske gjødselgiganten Yara. Når gjødsel blir dyrere, slår det raskt ut i høyere matpriser – spesielt når også transportkostnadene stiger.

Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole (NHH) i Bergen, minner om at energikriser gang på gang har ført til inflasjon, økonomisk stagnasjon og svekkede levekår, og minner om etterdønningene av oljeembargoen på 1970-tallet.

– Et problem for andre land vil være at en relativt større del av kjøpekraften vil bli brukt på olje- og gass, når prisene stiger mye. Da vil etterspørselen etter andre produkter, inklusiv egenproduserte produkter, kunne falle. Veksten blir mindre, folk blir arbeidsledige og får mindre å rutte med, både på grunn av inflasjon og skift av etterpørselskraft over til olje og gass, legger han til.

Ikke fornøyd med Trump

På en bensinstasjon i byen Arlington i Virginia i USA blir bilistene nå møtt med store skilt som forteller at de må ut med mye mer for å fylle tanken. Charles Napier sier det nå har blitt altfor dyrt.

– Problemet er de vet at vi trenger bilen. Vi kan ikke komme oss på jobben uten den. Det er latterlig, sier han.

Napier forteller også at matprisene har skutt i været som følge av krigen mot Iran.

– Jeg kjøper mye mindre mat. Den har også blitt dyrere.

Napier er blant et økende antall amerikanere som er svært misfornøyde med Trump som president.

– Trump var på TV og sa at vi har nok drivstoff og lagre. Jeg forstår ikke hvordan han kan si at det er nok olje og gass, samtidig som prisen går opp.

Energi er fundamentet for alle moderne samfunn

Når energiprisene stiger, forplanter det seg gjennom hele økonomien – til strømpriser, produksjonskostnader og til slutt prisene for vanlige forbrukere.

– Energi er fundamentet for alle moderne samfunn. Vi har bygget samfunn som er basert på å bruke energi, og vi har brukt mer og mer energi i løpet av historien, sier Ole Gunnar Austvik, professor i politisk økonomi og i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Innlandet.

– Oljeprisen slår over på alle energiformer, på pumpepriser i alle land, på strømpriser i Norge og dermed også på all produksjon som krever energi, fortsetter han.

Slik forplanter konsekvensene seg til stadig nye arenaer.