INNENRIKS Et omfattende funn av over 3000 sølvmynter fra slutten av vikingtiden er gjort på et jorde ved Rena i Innlandet. Skatten omtales som den største i sitt slag i Norge, og blant de mest betydelige i Nord-Europa.
Foto: Skjermdump fra Google map.
Et arkeologisk funn ved Rena i Østerdalen har avdekket flere tusen sølvmynter fra vikingtiden. Funnet, som omtales som Mørstad-skatten etter gården der det ble gjort, ble først oppdaget av metalldetektoristene Vegard Sørlie og Rune Sætre den 10. april 2026. Etter at de fant 19 mynter, valgte de å stanse videre søk og varsle arkeologiske myndigheter, i tråd med gjeldende regelverk. Arkeologer fra Innlandet fylkeskommune ble deretter koblet inn, og søket ble raskt utvidet. Etter første dag med arkeologisk oppfølging økte antallet til rundt 70 mynter, før det i løpet av kort tid steg til flere tusen.
– Jeg tullet litt med at det hadde vært fint hvis vi fant noen flere mynter, så funnet ble enda litt større, sier arkeolog May-Tove Smiseth i Innlandet fylkeskommune.
– Men det sluttet aldri å pipe, legger hun til. Og det piper fortsatt.
Myntene er gjennomgående godt bevart, noe som ifølge arkeologene kan skyldes jordforholdene på stedet. Det er lite stein i jorda, noe som har bidratt til å beskytte myntene mot slitasje over tid. Flere av dem fremstår med tydelige detaljer, inkludert portretter og symboler.
– De har ligget så godt her, de ser nesten ut som om de er nyslått, sier Smiseth.
Funnet ble holdt tilbake fra offentligheten i en innledende fase for å sikre området og samle inn flest mulig mynter under kontrollerte forhold. De fleste myntene er nå levert til Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor de skal katalogiseres og analyseres videre. Professor og myntekspert Svein Harald Gullbekk beskriver funnet som uvanlig stort, også i nordisk sammenheng.
– Vi har myntfunn fra vikingtiden der det er funnet 2000 mynter. Men det har aldri blitt funnet mer enn 3000 mynter. De har brutt en barriere her. Dette er virkelig enestående. I sannhet enestående, understreker han.
Foreløpige analyser tyder på at myntene stammer fra slutten av vikingtiden, rundt år 1050. Mange av myntene er preget i England og Tyskland, noe som samsvarer med handelsmønstre i Nord-Europa på den tiden. I tillegg inneholder funnet norske mynter fra perioden etter at kong Harald Hardråde etablerte et norsk nasjonalt myntvesen omkring 1045.
– Dette er vanlig i alle funn i Nord-Europa. Dette er vikingtidens euro eller dollar, kan du si, forklarer Gullbekk.
– Så ikke bare er funnet i seg selv ekstraordinært. Men det er også plassert i en veldig interessant periode i norsk historie, legger han til.
Arkeologene antar at myntene opprinnelig ble gravd ned samlet, trolig i en beholder av organisk materiale som senere har gått i oppløsning. Jordbruk og pløying over tid har deretter spredt myntene utover jordet.
Undersøkelser med georadar har så langt ikke avdekket spor etter bygninger eller andre strukturer i området, men arbeidet vil fortsette i flere sesonger. Det er også mulig at flere mynter fortsatt ligger i jorda.
– I sagaene fra Island har vi for eksempel beskrivelser av at en skatt blir gravd ned i et spesielt område, som vi ikke har funnet, forklarer Gullbekk.
– Det er nok en del skatter som ligger rundt omkring. Noe annet ville vært merkelig, legger han til.
Bakgrunnen for at skatten ble gravd ned, er ikke kjent. Ifølge fagmiljøet var det vanlig i vikingtiden å skjule verdier i bakken, enten som en form for sikker oppbevaring eller i forbindelse med urolige tider. Slike skatter ble ofte aldri hentet opp igjen, noe som kan skyldes død eller andre uforutsette hendelser.
Funnet ved Rena kan sees i sammenheng med øvrige vikingtidsfunn i Nord-Europa, men skiller seg klart ut i både omfang og bevaringsgrad.
