FORSKNING Jenter som har høye nivåer av miljøgiftene PFAS i blodet, kommer senere i puberteten enn jevnaldrende. Det viser en ny norsk studie fra Bergen, som føyer seg inn i økende bekymring for hvordan kjemikalier i helt vanlige hverdagsprodukter kan påvirke hormonene til barn og unge.
Foto (redigert): https://www.recraft.ai/projects, CC0/freestocks.org freestocks, CC0, via Wikimedia Commons.
En ny studie fra Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus og Folkehelseinstituttet viser en tydelig sammenheng mellom nivåer av miljøgiften PFAS i blodet og senere pubertet hos jenter. Studien som er publisert i tidsskriftet Environmental & Health bygger på data fra Vekststudien 2 i Bergen, der 600 jenter i alderen 6–16 år har deltatt. Forskerne har fulgt jentenes pubertetsutvikling og målt nivåer av ulike PFAS-stoffer i blodet.
Forsker og lege Ingvild Halsør Forthun ved Haukeland universitetssjukehus sier at sammenhengen var tydeligere enn de hadde ventet.
– Tredjedelen av jenter som hadde høyest PFAS-nivå i blodet, kom i pubertet cirka seks måneder senere sammenlignet med den tredjedelen med lavest PFAS-nivå, sier hun.
Puberteten markerer en viktig overgang i kroppens utvikling, og både tidlig og sen pubertet har vært koblet til økt helserisiko. Forthun viser til at forstyrret pubertetsutvikling kan få konsekvenser både fysisk og psykisk.
– Totalt sett ser man generelt dårligere helse hos de som kommer seint i puberteten, understreker hun.
En tidligere studie viser at PFAS kan gi redusert fruktbarhet og risiko for hjerte- og karsykdommer, samt føre til psykiske reaksjoner som angst og depresjon.
Forskerne har tidligere funnet en tilsvarende sammenheng mellom PFAS og senere pubertetsutvikling hos gutter. De ønsket derfor å undersøke om mønsteret også gjaldt for jenter, noe de nå mener å ha dokumentert en klar kobling til.
Hva er PFAS – og hvor finnes stoffene?
PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en stor gruppe syntetiske kjemikalier som brukes fordi de er vann-, fett- og smussavvisende. Stoffene brytes svært langsomt ned i naturen og omtales ofte som «evighetskjemikalier».
PFAS finnes i en rekke produkter og miljøer, som blant annet:
- Sminke og hudpleie, for eksempel vannfast maskara
- Enkelte typer solkrem
- Matemballasje og matbokser
- Tekstiler og klær
Disse stoffene kan hope seg opp i kroppen over tid og er kjent for å kunne forstyrre hormonsystemet.
Vil ha forbud mot PFAS i produkter
På bakgrunn av funnene mener Forthun at PFAS-stoffene ikke bør være tillatt i forbrukerprodukter som barn og unge bruker daglig. Mange sminke- og hudpleieprodukter inneholder PFAS, fordi de har egenskaper som er vann- og fettavstøtende, forteller hun.
I 2023 la Norge, sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland, frem et forslag i EU og EØS om et bredt forbud mot om lag 10 000 PFAS-stoffer. Ifølge Miljødirektoratet er det ventet at en endelig beslutning om dette regelverket tas rundt 2027.
– Det viktigste vi kan gjøre for å skjerme barn og unge fra de farligste stoffene er å forby dem i Norge og Europa, men også globalt. Dette er prioritert høyt av regjeringen, sier Kristoffer Hansen, statssekretær i Klima- og miljødepartementet.
Inntil strengere reguleringer er på plass, anbefales det å bruke produkter som er svanemerket og fri for disse stoffene.
.jpg){kind=link}