FLERKULTUR En tysk ungdomsskolelærer forteller om kaoset på skolen der hun arbeider, og hvor 75 prosent av elevene er innvandrere. Slåsskamper, skriking og trusler er en del av hverdagen – også mot lærerne.
En anonym spesialpedagog, som den tyske avisen Bild omtaler som Carola S., arbeider ved en ungdomsskole i Rhinland i Tyskland. 75 prosent av skolens elever er innvandrere, og mange av dem kommer fra Syria, Afghanistan og Ukraina. Hun beskriver et skolemiljø der vold, narkotikahandel og alvorlige ordensproblemer har blitt en del av hverdagen. Slåsskamper og høylytte konflikter forekommer nå jevnlig både i klasserommene og på skolegården.
– Hver dag er en utfordring. Slåsskamper og skriking – det skjer i klasserommet og på skolegården. Vi er glade hvis vi klarer å undervise i noen minutter av gangen. Iblant må politiet komme flere ganger i uken, sier hun.
Ifølge læreren forekommer det også narkotikahandel på skolens område. Hun forteller om en spesielt alvorlig sak der en 15 år gammel jente skal ha prostituert seg på skolens toalett i bytte mot narkotika og penger. Jenta ble senere gravid og sluttet på skolen.
Utsatt for vold
Også skolens ansatte har blitt utsatt for vold. Carola S. forteller at hun selv ble slått i ansiktet tre uker før intervjuet, da hun forsøkte å gripe inn i en slåsskamp mellom elever. Hun fikk en sprukket leppe i tumultene og anmeldte hendelsen til politiet, men saken ble senere henlagt.
– Dette er ikke en isolert hendelse. Enkelte kolleger blir åpent forulempet, truet eller angrepet etter skoletid, og dette blir ikke engang anmeldt. Mange sier at de ikke kommer til å orke å arbeide frem til pensjonsalderen. Vi har et høyt sykefravær, forteller hun.
Carola S. sier også at mange nyankomne elever har svært begrensede tyskkunnskaper. De får ingen karakterer i løpet av de to første årene, men deretter blir de vurdert på samme måte som de øvrige elevene. Resultatene deres er svært svake, og i år oppfylte rundt 40 prosent av skolens elever ikke kravene for å få vitnemål.
Hun beskriver også konflikter knyttet til kulturelle og religiøse forestillinger. Blant annet forteller hun om en syrisk far som motsatte seg at sønnen hans skulle undervises av en kvinnelig lærer.
– Det er svært vanskelig for oss å nå frem til disse foreldrene, sier Carola S.
