Trump styrer Europa mot økonomisk krise over sine angrep på Iran

KOMMENTAR Trumps angrep på Iran risikerer å utløse en nedstengning av det strategisk viktige Hormuzstredet og økonomisk krise for Europa.

Natt til søndag ble det klart at Donald Trump hadde beordret et bomberaid mot det iranske Fordow-anlegget for anrikning av uran. I skrivende øyeblikk er det fullstendig uklart i hvilken grad angrepet lyktes i å skade eller ødelegge det strategiske anlegget.

I et innlegg på Truth Social kort tid etter angrepet erklærte Trump følgende: «ETHVERT GJENGJELDELSESTILTAK FRA IRAN MOT DE FORENTE STATER VIL BLI MØTT MED EN STYRKE LANGT STERKERE ENN DET SOM BLE VITNET I KVELD. TAKK! DONALD J. TRUMP, PRESIDENT AV DE FORENTE STATER.»

Mens amerikanerne allerede har erklært seier, så er det liten grunn til å tro at de ville besitte etterretning angående om anlegget i sin helhet er ødelagt eller bare skadet, da selv iranerne neppe har rukket å undersøke dette fullstendig. Iranerne på sin side har hevdet at skaden var begrenset og kan repareres. Da Fordow-anlegget antas å ligge 80–90 meter under jorden har det hele tiden vært usikkerhet rundt om selv USAs kraftigste bunkerbomber av typen «GBU-57A/B MOP» ville være i stand til å trenge dypt nok til å ødelegge Fordow fullstendig.

Dette er til syvende og sist i stor grad irrelevant da det lenge har vært klart at det er den iranske staten i sin helhet som er målet for det jødiske-amerikanske imperiet. Det har blitt klart at Israel alene bare har begrenset evne til å skade Iran og til og med var i ferd med å tape krigen, da det allerede onsdag ble rapportert om at Israels luftforsvar var i ferd med å gå tomt.

Med andre ord, angrepet på Fordow var ment å fremtvinge et angrep på amerikanske baser i regionen, hvilket Trump dermed ville bruke som et påskudd for å bringe alle USAs ressurser inn i krigen på vegne av Israel, og han er fullstendig klar til å ofre livene til et utall av de amerikanske tjenestemennene som for øyeblikket bare har begrenset luftforsvar, da mye av dette har blitt omplassert til Israel.

Om iranerne vil gå for dette eller ikke er per nå uklart, da deres umiddelbare respons var nok et missilangrep på Israel. I skrivende stund peker imidlertid tegnene mot at iranerne vil gå for en asymmetrisk, men mektig respons. Det rapporteres om at det iranske parlamentet har stemt for å stenge ned Hormuzstredet, og at de venter på endelig godkjenning fra Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei.

Hvorfor er Homuzstredet så viktig? Så sent som 2023 har det blitt estimert at 20 millioner oljefat (ca. 30% av verdenshandelen) og 20% av LNG (flytende naturgass) passerer gjennom Hormuzstredet daglig. Av disse kan bare 4 millioner oljefat omdirigeres via alternative ruter, og for LNG-transporten finnes det ingen alternativer.

Da jeg spurte Chatgpt om hva de umiddelbare og mellomlangsiktige økonomiske konsekvensene for verdensøkonomien og Europa ville bli hvis Hormuzstredet skulle bli nedstengt så oppga den følgende svar.

For de umiddelbare konsekvensene oppga den følgende:

Umiddelbare konsekvenser (dager til uker)

Globalt:

Kraftig oljeprisøkning: Rundt 20 % av verdens oljeforsyning passerer gjennom Hormuz. En stenging ville kunne føre til at prisen på Brent-olje skyter i været – potensielt 30–100 % økning i løpet av få dager, avhengig av varighet og aktørenes respons.

Markedspanikk og ustabilitet: Aksjemarkedene, særlig i energiintensive bransjer (transport, industri), ville rase. Investorer ville søke tilflukt i «safe havens» som gull, dollar og statsobligasjoner.

Forsyningssjokk på LNG (flytende naturgass): Qatar, en ledende LNG-eksportør, bruker Hormuz. LNG-markedet – allerede sårbart etter tidligere kriser – ville bli ekstremt stramt, med priseksplosjoner i Asia og Europa.

Europa:

Strøm- og gasspriser ville stige umiddelbart, særlig i land som Tyskland, Italia og Øst-Europa, som i økende grad er avhengige av LNG-import etter reduksjonen av russisk gass.

Børsfall i energiintensive og oljeimportavhengige sektorer som industri, transport, kjemi.

Inflasjonspress og valutavolatilitet, særlig i økonomisk sårbare EU-land.

For mellomlangsiktige konsekvenser oppga den følgende:

Mellomlangsiktige konsekvenser (uker til måneder)

Globalt:

Vedvarende inflasjon: Økte energi- og transportkostnader vil forplante seg i hele verdikjeden (mat, industri, tjenester).

Økt rente: Sentralbanker (f.eks. ECB og Fed) kan presses til å balansere inflasjon med risiko for resesjon.

Endret handelsmønster: Økt transporttid og -kostnader, særlig for Asia–Europa-ruter. Alternative ruter (f.eks. via Afrika eller Russland) vil bli dyrere og mer belastet.

Strategisk tapping av oljelagre: IEA-land vil bruke sine strategiske reserver for å stabilisere markedene.

Europa:
Industriproduksjon rammes: Høyere energipriser og råvarepriser vil svekke europeisk industriell konkurransekraft, spesielt i Tyskland og Nederland.

Økt økonomisk ulikhet internt i EU: Land med dårligere kjøpekraft og mindre lagre vil rammes hardere.

Press på euroen: Kapitalflukt til dollar og «safe havens» kan svekke euroen.

Politisk press for raskere grønn omstilling: Midlertidig støtte til fossil energi og fremskynding av investeringer i fornybar kraft og energilagring.

Om iranerne til slutt velger å gjennomføre dette er uvisst, da konsekvensene ville bli følt også av deres nærmeste allierte, spesielt Kina. Dette endrer imidlertid ikke det faktum at Donald Trump var rede til å risikere alle de ovennevnte konsekvensene, inkludert økonomisk krise i Europa, på grunn av hans fanatiske lojalitet til sionismen.