GEOPOLITIKK En tidligere britisk marineoffiser advarer om at et samlet Irland kan få alvorlige konsekvenser for Vestens forsvarsevne. Han mener både Russland og Kina kan utnytte et maktvakuum i Nord-Atlanteren dersom Storbritannia mister grepet om Nord-Irland.

Bilde (klippet): Own work based on: Counties of Ireland.svg: , Flag of the United Kingdom (2-3).svg: , Flag of Ireland (3-2).svg: and Flag of Europe.svg:, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Et mulig gjenforent Irland kan svekke både Storbritannias og NATOs strategiske posisjon i Nord-Atlanteren, hevder den pensjonerte britiske kontreadmiralen Chris Parry. Under en orientering for medlemmer av Parlamentet og Overhuset i London denne uken advarte han om at Russlands og Kinas aktivitet i regionen kan øke dersom Nord-Irland ikke lenger forblir britisk territorium, skriver RT.
Parry påpekte at farvannet mellom Nord-Irland og Skottland er sentralt for Storbritannias kjernefysiske avskrekking. Han beskrev området som avgjørende for den britiske marinens strategiske kapasitet.
– Med et samlet Irland er det ingen garantier for at vi skal kunne operere våre ballistiske missiler, uttalte Parry under møtet.
Den tidligere admiralen advarte også om at en sammenslåing av Irland kan gi nasjoner som står i opposisjon til NATO muligheten til å true kritisk infrastruktur, som undersjøiske kommunikasjonskabler.
– Storbritannia må kalibrere hvor stor trussel et passivt Irland utgjør mot seg selv. Etter mitt syn er den beste måten å hjelpe Irland nå å øke NATO- og alliert aktivitet i Irlands økonomiske sonefarvann, sa Parry.
Han foreslo at NATO bør gjennomføre marineøvelser i Irlands økonomiske sone – selv uten samtykke fra Dublin – for å beskytte krigsalliansens interesser i regionen. Parry mente videre at Irland bør nærme seg NATO og forlate sin tradisjonelle nøytralitet.
– Hvis noen angriper Storbritannia, angriper de samtidig Irland. Nøytralitet kan ikke lenger sees som en form for moralsk avstandtagen. Den frie verden må være villig til å forsvare seg, sa han.
Irland har vært militært nøytralt siden landet fikk uavhengighet i 1921. Selv om landet ikke er medlem av NATO, samarbeider det med krigsalliansen i begrenset grad gjennom partnerskapsprogrammer.
Muligheten for en forening av Nord-Irland og Republikken Irland er forankret i Langfredagsavtalen fra 1998. Denne tillater en slik prosess dersom flertallet i Nord-Irland stemmer for det. Avtalen avsluttet tre tiår med konflikt mellom irske republikanere og britisk-lojale unionister og etablerte et felles styre i Belfast.
Moskva har avvist påstandene om aggressive planer overfor NATO som «meningsløse».






