INNENRIKS Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem et lovforslag som fastsetter 16-årsgrense for bruk av sosiale medier. Forslaget innebærer at teknologiselskapene får ansvar for å kontrollere brukernes alder.
Regjeringen varsler at et nytt lovforslag om aldersgrense i sosiale medier skal legges frem for Stortinget innen utgangen av 2026. Forslaget innebærer at barn ikke vil få tilgang til sosiale medier før 1. januar det året de fyller 16 år. Dette betyr i praksis at hele årskull får tilgang samtidig, uavhengig av fødselsdato, og at mange vil være 15 år når tilgangen åpnes.
Bakgrunnen for forslaget er både bekymringer knyttet til barns digitale hverdag og erfaringer fra høringsrunden i 2025, der det kom omfattende innspill fra fagmiljøer, organisasjoner og enkeltpersoner.
– Jeg kan nå bekrefte at vi planlegger å fremme et lovforslag for Stortinget innen utgangen av året. Vi legger frem loven fordi vi ønsker en barndom der barn får være barn. Lek, vennskap og hverdagen må ikke bli overtatt av algoritmer og skjermer. Dette er et viktig grep for å trygge barns digitale hverdag, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Forslaget innebærer at teknologiselskapene får et tydelig ansvar for å sikre at aldersgrensen overholdes. Det skal skje gjennom løsninger for aldersverifisering ved innlogging. Regjeringen viser til at EUs forordning om digitale tjenester – Digital Services Act (DSA) – vil gi et rettslig rammeverk som støtter en slik ansvarsplassering, og at full håndheving av reglene vil tre i kraft når forordningen er implementert i norsk rett.
– Jeg forventer at teknologiselskapene tar ansvar for å sørge for at aldersgrensen overholdes. Barn og unge skal ikke ha ansvaret alene for å holde seg unna plattformer de ikke har lov til å bruke. Det ansvaret ligger hos selskapene som tilbyr tjenestene. De må sikre reell aldersverifisering og etterleve loven fra dag én, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Norge er blant de første landene i Europa som fremmer et slikt forslag, men flere andre land vurderer nå tilsvarende reguleringer.
– Jeg er overbevist om at vi får dette på plass. Norge står ikke alene, flere europeiske land, som Frankrike, Danmark, Spania og Portugal, vurderer lignende modeller, og EU viser tydelig støtte til strengere reguleringer. Vi er i front i Europa, og det skal vi fortsette å være, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap)
Regjeringen tar sikte på å sende lovforslaget på EØS-høring før sommeren. Høringsperioden varer normalt i tre måneder.
