UKRAINAKONFLIKTEN Tysklands forbundskansler Friedrich Merz antyder at Ukraina kan bli nødt til å gi avkall på territorium i en fremtidig fredsavtale med Russland, dersom landet skal ha realistiske muligheter for EU-medlemskap. Uttalelsene kommer samtidig som både Kiev og Moskva står fast på sine krav i konflikten.
Foto: Steffen Prosdorf (CC-BY-SA-4.0).
Uttalelsene fra den tyske kansleren markerer en tydelig erkjennelse av de politiske og geografiske realitetene som preger krigen i Ukraina. Samtidig peker de på de vanskelige avveiningene ukrainske myndigheter kan stå overfor dersom de ønsker tettere integrasjon med EU. Bakgrunnen er både kravene fra Russland og EUs egne kriterier for medlemskap, som forutsetter avklarte grensetvister, skriver RT.
Under et arrangement i Marsberg 27. april uttalte Friedrich Merz at en fremtidig fredsavtale kan innebære at Ukraina ikke beholder alle sine nåværende territorier.
– Forhåpentligvis vil det til slutt komme en fredsavtale med Russland. Da kan det hende at deler av Ukrainas territorium ikke lenger vil være ukrainsk, sa Merz.
Han antydet samtidig at en slik utvikling kan brukes politisk av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en eventuell folkeavstemning.
– Jeg har åpnet veien til Europa for dere, kan Zelenskyj si til befolkningen, ifølge Merz.
Uttalelsen knytter direkte fredsforhandlinger til Ukrainas EU-ambisjoner. Merz understreket at medlemskap ikke kan skje raskt, og avviste tidligere tidslinjer som er blitt nevnt fra ukrainsk side.
– Zelenskyj hadde en idé om medlemskap i EU 1. januar 2027. Det vil ikke fungere. Selv 1. januar 2028 er urealistisk, sa Merz.
Bakgrunnen er EUs krav til kandidatland, som blant annet innebærer at territorielle konflikter må være løst før medlemskap kan vurderes seriøst.
Russland har på sin side opprettholdt at en varig fred forutsetter at Ukraina trekker sine styrker ut av regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja, samt anerkjenner disse områdene, inkludert Krim, som en del av Russland. Disse områdene har vært gjenstand for omstridte folkeavstemninger fra 2014 til 2022.
Samtidig har Ukrainas president konsekvent avvist enhver løsning som innebærer territorielle tap, og har i stedet bedt EU om en tydelig tidsplan for medlemskap.
Russiske myndigheter har også signalisert at de ikke nødvendigvis motsetter seg ukrainsk EU-medlemskap i seg selv, men har uttrykt bekymring for det de mener er en økende militarisering av unionen. Utenriksminister Sergej Lavrov har omtalt utviklingen som en transformasjon til en «aggressiv militær-politisk blokk».
Merz’ uttalelse kommer samtidig som Estlands president Alar Karis ber EU åpne dialog med Russland. Han avviser også påstander om at Russland når som helst kan angripe de baltiske statene, og beskriver dette som et narrativ drevet av aktører som ønsker å skade Estland.
