NORGE Politikerne i Innlandet som gikk inn for å legge ned seks videregående skoler skal nå ta stilling til oppstart av tre privatskoler, noe som kan redusere fylkeskommunens bidrag fra staten. Det er ventet at søknadene avslås.
I Innlandet står fylkeskommunen overfor en skolepolitisk vending som kan få store konsekvenser både for det offentlige skoletilbudet og fylkets økonomi. Tre søknader om etablering av private videregående skoler – i Lom, Moelv og Flisa – skal behandles i fylkestinget i juni. De samme politikerne som i fjor vedtok nedleggelse av seks videregående skoler skal nå avgjøre fremtiden til de nye skolene, som hvis godkjennes kan føre til milliontap for fylkeskommunen i form av tapte skolemidler fra staten.
Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud har i sine saksdokumenter advart mot at godkjenning av disse skolene kan føre til et tap på 80 millioner kroner for fylkeskommunen, samt redusere elevtallet i den offentlige skolen med 567 plasser. Dette vil ifølge Bamrud svekke fylkeskommunens handlingsrom for å sikre et bredt og kvalitativt skoletilbud i alle regioner.
«Samlet kan dette utgjøre 567 elevplasser og en reduksjon på 80 millioner kroner for fylkeskommunen. Det kan føre til en dramatisk reduksjon for fylkeskommunen for å gi et kvalitativt og bredt skoletilbud i alle regioner framover», skriver fylkeskommunedirektøren.
Bakgrunnen for debatten er de store endringene i skolestrukturen i Innlandet etter at seks videregående skoler og skolesteder ble vedtatt lagt ned i fjor høst, noe som har ført til stor uro blant elever, ansatte og lokalsamfunn. Nedleggelsene var begrunnet i et fallende elevtall og økonomiske utfordringer, men har også skapt et behov for alternative løsninger. Nå jobbes det med flere private initiativer for å etablere offentlig godkjente skoler i fylket.
Søknadene fra de private skolene innebærer at de kan få 85 prosent i tilskudd fra staten, mens fylkeskommunen vil miste rammeoverføringer for hver elev som velger å gå på privat skole. Fylkeskommunedirektøren påpeker spesielt at etablering av en privat skole i Lom kan gjøre det vanskelig å opprettholde studiespesialisering på Otta og studietilbudet bygg- og anleggsteknikk på Vinstra videregående skole.
«Etablering av disse private skolene vil innebære en markant reduksjon i elevtallet i den offentlige vidaregående skolen. Det vil også svekke fylkeskommunens økonomiske handlingsrom», skriver Bamrud.
Søknaden fra Feiring videregående skole, som ønsker å flytte fra Eidsvoll til Moelv, har fått en intensjonsavtale med Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole Ringerike AS. Skolen søker om 267 elevplasser, men fylkeskommunedirektøren anbefaler også her å avslå søknaden, da det kan svekke det offentlige skoletilbudet i Innlandet.
«Søkere fra hele Innlandet vil ha mulighet til å søke seg til skolen. Det vil kunne påvirke tilbudsstrukturen i Innlandet», skriver Bamrud videre.
Også søknaden fra Solør private videregående skole, som søker om 180 elevplasser, anbefales avslått. Bamrud anslår at fylkeskommunen kan miste 26 millioner kroner dersom søknaden innvilges.
«Det er helt klart at privatskolesøknaden kommer som en direkte konsekvens av at fylkeskommunen vedtok å legge ned den offentlige vidaregående skolen. Det er et ønske lokalt om å opprettholde skoletilbud i kommunene», skriver Bamrud.
På den annen side mener initiativtakerne til de private skolene at disse vil styrke fagtilbudet og spare fylkeskommunen for store utgifter.
– Skolene vil styrke fagtilbudet. […] Når det gjelder det økonomiske sparer fylkeskommunen mye når man ser alle millionene som skal brukes på oppussing, utbygging og så vidare, sier Gina Thoresen Faraas, prosjektleder for Solør private videregående skole til NRK.
Sakene skal opp til politisk behandling i fylkestinget mellom 17. og 19. juni. Det er ventet en sterk debatt, særlig etter de store protestene mot nedleggelsene av skoler i fjor, da elever og ansatte samlet seg utenfor fylkeshuset i Hamar for å vise sin motstand.
Alle ressurser skal gå til oss norske