FORSKNING Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) har oppdaget svært høye nivåer av PFAS hos både smågnagere og perleugler. En ny studie viser at forurensningen har ført til alvorlige helseeffekter hos gnagerne, blant annet leverskader som gjør dem mer mottakelige for hantavirusinfeksjoner – en sykdom som også kan smitte mennesker.
PFAS (per- og polyfluorerte alkylstoffer) er en samlebetegnelse på over 4 700 fluorholdige kjemikalier som har blitt brukt globalt siden 1950-tallet i mange industrielle og forbrukerprodukter. Disse stoffene har unike vann-, fett- og smussavvisende egenskaper, noe som gjør dem svært nyttige i produkter som impregnerte tekstiler, teflonpanner, matemballasje, kosmetikk og brannslukkingsskum. PFAS brytes ned svært langsomt i naturen, og en fersk studie viser at forurensningen kan ha langt mer alvorlige konsekvenser enn tidligere antatt.
Forskere ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU) har påvist urovekkende høye nivåer av PFAS i både smågnagere og perleugle. Undersøkelsene viser at smågnagerne har utviklet leverskader som svekker immunforsvaret og dermed gjør dem mer mottakelige for hantavirusinfeksjon. Hos mennesker kan viruset forårsake musepest (nephropathia epidemica), en sykdom som påvirker nyrefunksjonen. Dette er særlig alvorlig fordi smågnagere er en nøkkelart i det nordiske økosystemet og utgjør en sentral næringskilde for en rekke rovdyr.
Forskerne peker på at sammenhengen mellom høye PFAS-nivåer og økt sykdomsrisiko hos smågnagere kan ha konsekvenser både for andre arter og indirekte for mennesker.
– De observerte leverskadene hos smågnagere, samt den høye andelen dyr smittet med hantavirusinfeksjon i det PFAS-forurensede landskapet på Frösön, var tydelige. Ettersom smågnagere ser ut til å ha økt infeksjonsrisiko, kan dette også få betydning for mennesker når vi kommer i kontakt med gnagerne. Vi trenger en bedre forståelse av hvordan PFAS påvirker smågnagere, andre dyrearter og mennesker i områder belastet med PFAS, sier Frauke Ecke, universitetslektor ved SLU og professor ved Helsingfors universitet i en uttalelse.
Perleuglen hadde også høye nivåer av PFAS i kroppen. Forskerne vet ennå ikke hvilke konkrete helseeffekter dette gir, men peker på at uglens levevis gjør dem til en mulig «spredningskanal» i naturen.
– Perleuglen er nomadiske og beveger seg over store områder. Dermed kan de bidra til å spre PFAS i landskapet gjennom avkom, avføring og når de dør, sier Ecke.
.jpg){kind=link}