UTENRIKS Brasils tidligere president Jair Bolsonaro er funnet skyldig i å ha planlagt et statskupp etter valgnederlaget i 2022. Han er dømt til 27 år og tre måneder i fengsel av landets høyesterett.

Foto: Isac Nóbrega/PR, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons.
Høyesterett i Brasil avsa torsdag kveld dom i saken mot den tidligere konservative presidenten Jair Bolsonaro (70), som ble funnet skyldig i å ha lagt planer om å beholde makten etter valgnederlaget i oktober 2022. Dommen knyttes direkte til hendelsene 8. januar 2023, da tusenvis av Bolsonaros tilhengere stormet kongressbygningen, presidentpalasset og landets høyesterett. Den samlede straffen lyder på 27 år og tre måneders fengsel.
Bolsonaro, som ledet Brasil fra 2019 til 2023, ble i går satt i husarrest i sitt hjem i hovedstaden Brasília. Han var ikke selv til stede i rettssalen da dommen ble kunngjort, men sikkerhetstjenester har opplyst at han overvåkes kontinuerlig for å forhindre at han forsøker å forlate landet.
Fire av fem dommere stemte for domfellelse, mens dommer Luiz Fux stemte for frifinnelse og stilte spørsmål ved rettens jurisdiksjon. Dette åpner for at dommen kan bli prøvd i høyere instanser og potensielt forsinke den endelige avgjørelsen fram mot presidentvalget i 2026.
Ifølge rettsdokumentene mener fire av dommerne at Bolsonaro ikke bare forsøkte å undergrave valget, men også var kjent med «planer om å eliminere medlemmer av den påtroppende statsledelsen». Dette skal ha inkludert nåværende president Luiz Inácio Lula da Silva og høyesterettsdommer Alexandre de Moraes, som selv har hatt en sentral rolle i etterforskningen mot Bolsonaro.
Sju av Bolsonaros nærmeste allierte er også dømt for medvirkning til kuppforsøk. Ifølge påtalemyndigheten utgjorde de en sentral del av det som ble omtalt som et «nettverk for å undergrave demokratiet».
Avviser anklagene
Bolsonaro selv har i flere sammenhenger avvist anklagene. Han har kalt prosessen politisk motivert, og mener at påtalemyndigheten «prøver å begrave den konservative bevegelsen i Brasil». Han gjentok nylig at han har planer om å stille i 2026, til tross for at han er utestengt fra å stille til valg frem til 2030 av Brasils valgdomstol. Hans advokater kaller straffen «absurd streng» og varsler anke.
Bolsonaro selv har i flere sammenhenger avvist anklagene. Han har kalt prosessen politisk motivert, og mener at påtalemyndigheten «prøver å begrave den konservative bevegelsen i Brasil». Han gjentok nylig at han har planer om å stille til valg i 2026, til tross for at han er utestengt fra å stille til valg frem til 2030 av Brasils valgdomstol. Hans advokater kaller straffen «absurd streng» og varsler anke.
– Vi hadde verken tilgang til bevisene i tide eller tid nok til å gjennomgå materialet, uttalte Bolsonaros advokat Celso Vilardi i forrige uke.
Dommer Luiz Fux støttet flere av de prosessuelle innvendingene fra forsvaret. Han viste blant annet til mengden dokumentasjon som ble fremlagt i saken, totalt rundt 70 terabyte.
– Jeg kunne ikke tro det, for dette dreier seg om milliarder av sider. Likevel var det først i slutten av april 2025 at det ble fattet en beslutning om å gi tilgang til materialet, sa han.
Dommeren mente også at ettersom Bolsonaro allerede hadde gått av som president, skulle saken vært behandlet i lavere rettsinstanser, ikke direkte i høyesterett.
Reaksjoner internasjonalt
Dommen har også vekket sterke reaksjoner internasjonalt. USAs president Donald Trump, som har hatt et nært forhold til Bolsonaro, reagerer på utfallet og har kalt den «en heksejakt». Trump-administrasjonen har varslet økonomiske og diplomatiske tiltak som svar på dommen, inkludert tarifføkninger og sanksjoner mot brasilianske dommere.
– Jeg synes det er veldig dårlig for Brasil, uttalte Trump til Reuters.
USAs utenriksminister Marco Rubio har på plattformen X omtalt avgjørelsen som «urettferdig», og varslet at USA vil «reagere deretter».






