YTRINGSFRIHET Advokat Julie Rasmussen Solli mener dagens vern mot «hatefulle ytringer» er for snevert, og foreslår et generelt forbud som ikke bare beskytter personer på grunn av hudfarge, etnisitet, religion, funksjonsevne, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksuell orientering. Forslaget kommer etter en periode med omfattende hets mot politikere.
AUF anmeldte nylig en rekke «hatefulle ytringer» rettet mot partileder Gaute Skjervø, etter at han hadde uttalt seg kritisk om nettstedet Document. Politiet henla imidlertid anmeldelsene fordi ytringene ikke var straffbare etter gjeldende lovverk. Nå vil advokat Julie Rasmussen Solli, fra Advokatfirmaet Thommessen, at lovgivningen endres. Hun mener det bør innføres et generelt forbud mot hatefulle ytringer.
– Jeg ønsker at man vurderer et generelt forbud mot hatefulle ytringer, altså ytringer som knytter seg til hva som helst, ikke bare til hudfarge, legning, etnisitet og de andre tingene som er vernet av dagens bestemmelse, sier Solli.
Hun begrunner ønsket om ytterligere innskrenkinger i ytringsfriheten med at enkelte politikere trekker seg fra politikken fordi de ikke tåler den kritikk og hets de blir utsatt for.
– Det er fordi det vi hører er at de som utsettes for denne type personhets vurderer å ikke lenger være en del av politikken. Det mener jeg er veldig synd, fordi vi er helt avhengig av at noen tar disse rollene som politikere og deltar i den offentlige debatten.
«En del av menneskenaturen»
Professor i rettsvitenskap, Anine Kierulf, støtter ikke forslaget om et generelt forbud. Hun sier at hatefulle ytringer er et problem som dessverre er en del av menneskenaturen, og peker på at mange av de ytringene som i dag publiseres på nettet, tidligere ville blitt fremsatt i mindre og mer avgrensede sammenhenger.
– Vi sier stygge ting om og til hverandre. Mer om enn til, egentlig. Den muntlige måten vi har snakket om hverandre på tidligere, blant venner og kanskje over en øl, er nå blitt skriftfestet på internett. Det gjør at disse ytringene får en utrolig mye større spredning, godt hjulpet av plattformenes algoritmer, som egentlig ønsker denne type provoserende, forferdelige ytringer velkommen, kommenterer hun.
Trusler om vold reguleres allerede av straffeloven § 263
Solli mener at enkelte av meldingene som er rettet mot Skjervø, kan ha et innhold som nærmer seg trusselbestemmelsene i straffeloven.
– En del av disse ytringene er jo truende i sin karakter, men for at det skal omfattes av trusselbestemmelsene i straffeloven, så må mottakeren bli redd og det er jo usikkert i en del av disse tilfellene om avsender egentlig mener det han eller hun sier, forklarer Solli.
Høyesterett har uttalt at ytringer om politikk har et sterkt vern. Trusler om vold eller drap kan imidlertid omfattes av straffeloven § 263, mens andre grove ytringer kan falle inn under straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, Det gjelder særdeles skremmende eller plagsomme ytringer som går klart lenger enn vanlige krenkelser eller hard politisk kritikk. Terskelen er relativt høy.
På spørsmål fra NRK om det er riktig å si at en ungdomspolitiker fortjener en kule, svarer Kierulf:
– Ja, det er veldig stygt, men det er altså en meningsutvikling. Det er et uttrykk for hva den personen mener om noe, og ikke en oppfordring til noe konkret.
Kierulf mener på sin side at løsningen kan ligge i reguleringen av de store teknologiplattformene, fremfor å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer. Hun viser blant annet til EUs Digital Services Act, som stiller krav til store digitale plattformer og deres håndtering av innhold og systemer.
– Nå kommer Digital Services Act (DSA) som er EUs forsøk på å regulere de store plattformene og pålegge dem et ansvar for sine algoritmer og sin funksjon, sier hun og påpeker at det pågår flere søksmål i USA mot hvordan plattformene for sosiale medier fungerer.
Ønsker ikke lovendring
Flere politikere NRK har vært i kontakt med, ønsker ikke en lovendring som strammer inn ytringsfriheten ytterligere. Høyre-leder Ine Eriksen Søreide mener et slikt forbud ikke vil løse «problemet», fordi hat og hets da kan flytte seg til ikke-åpne kanaler.
– Jeg er ikke sikker på om det vil løse problemet. Hvis hat og hets får florere i ikke-åpne kanaler, så er det også et stort problem. Da kan det vokse seg større. Det er bedre for oss som politikere, for alle i samfunnet, å kunne ta et oppgjør med den type holdninger, den type hets, som er helt uakseptabelt i vårt samfunn, sier hun.
Også Krf-leder Dag Inge Ulstein mener dagens regulering er tilstrekkelig.
– Vi mener ytringer ikke bør reguleres strengere enn vi allerede gjør i dag. Dette er en viktig balanse mellom vern av ytringsfrihet og å stå opp mot hets, sier Ulstein.
