NORGE Hamse Ali, som påsto seg utsatt for et rasistisk motivert angrep i Bergen høsten 2024, er nå dømt til fengsel for falsk forklaring etter andre runde i retten.
Foto: Skjermdump NRK.
Hamse Ali er i Gulating lagmannsrett dømt til 45 dagers fengsel for uriktig forklaring, etter at retten konkluderte med at han bevisst ga en falsk forklaring om et påstått rasistisk motivert overfall i Bergen høsten 2024.
Det viste seg senere at Hamses historie var diktet opp og han ble i mars 2025 tiltalt for dette. Senere samme år ble frifunnet, men frifinnelsen ble senere anket av statsadvokaten.
Saken fikk stor oppmerksomhet etter at Ali fortalte til flere medier at han var utsatt for vold. Bilder av en skadet Ali førte til sterke reaksjoner, og over 2 000 personer deltok i et fakkeltog mot rasisme i Bergen. Det ble også samlet inn over 250 000 kroner til Ali gjennom en spleis-aksjon.
Politiet gjenopptok etterforskningen, men tiltale ble senere reist mot Ali selv. Striden i retten har stått om han løy bevisst, eller om han forklarte seg ut fra det han oppfattet som egne minner.
Lagmannsretten avviser at forklaringen kan skyldes falske minner, og mener tekniske bevis viser at Ali beveget seg gjennom Bergen sentrum i høy hastighet på elsparkesykkel den aktuelle natten. Han skal underveis ha bråstoppet og senere kjørt til Bergen legevakt. Data fra kjøretøyet og bilder fra overvåkningskamera og hans egen telefon støtter dette.
Hamses forsvarer Anette Vangsnes Askevold, sa følgende om dommen:
– Min klient er svært skuffet over resultatet. Det var en enstemmig frifinnende dom i tingretten, som nå er snudd på hodet, uttalte Askevold til NRK.
Uenighet og økonomisk motiv
Ali har selv forklart at han ikke husker turen og ble overrasket da han ble konfrontert med bevisene. Han har fastholdt at han trodde han hadde blitt utsatt for et overfall, og at han ikke forsøkte å skjule noe.
– Jeg kan ikke huske noe om den turen. Jeg ble sjokkert da jeg så bildene og forstod det var meg. Jeg har tenkt og tenkt. Jeg hadde jo aldri gått med på at politiet tok telefonen min og fikk se alle tekniske bevis hvis jeg hadde noe å skjule, sa Ali i retten om funnene politiet kunne vise fra etterforskningen.
I lagmannsretten var det uenighet mellom sakkyndige om hvorvidt falske minner kan ha oppstått grunnet alkohol og traumer mot hodet. Retten støttet vurderingen om at dette ikke kunne forklare forklaringen, og la til grunn at Ali handlet bevisst.
«Det er hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte var klar over at det overfallet han forklarte seg om til politiet ikke hadde funnet sted, altså at det ikke var hans oppfatning på handlingstidspunktet at han faktisk hadde blitt utsatt for et overfall», skrev retten.
Retten peker også på at forklaringen om et rasistisk motivert angrep først kom flere dager etter hendelsen, og mener det kan ha vært et økonomisk motiv knyttet til blant annet tannlegeutgifter. Lagmannsretten understreker at falske forklaringer av denne typen er alvorlige, blant annet fordi de kan føre til mistanke mot uskyldige og unødvendig ressursbruk hos politiet.
