Ingen global enighet om tiltak mot plastforurensning

MILJØ Etter to uker med forhandlinger i Genève lyktes det ikke verdens land å komme til enighet om en global, bindende avtale for å stanse plastforurensning. Sterke interessemotsetninger hindret det som kunne blitt et viktig gjennombrudd for miljøet, og partene står fortsatt langt fra hverandre i synet på både tiltak og finansiering.

De siste to ukene har 185 land forsøkt å komme til enighet om en verdens første internasjonale, rettslig bindende avtale for å bekjempe plastforurensing. Selv etter at forhandlingene gikk på overtid til fredag, lyktes det ikke å lande en avtale.

Hovedformålet med forhandlingene har vært å finne helhetlige løsninger på en av vår tids største miljøutfordringer. Utkastet til avtale på forhandlingsbordet inkluderte konkrete forslag til reduksjon av plastforbruk, forbud mot enkelte engangsprodukter, strengere regulering av farlige kjemikalier i plast og forbedret avfallshåndtering. En global og rettslig bindende avtale har vært ønsket av over 100 høyambisiøse land, koordinert av blant annet Norge og Rwanda, men møtt sterk motstand fra enkelte produsentland med store økonomiske interesser i olje- og plastsektoren.

– Vi er selvfølgelig svært skuffet. Plastforurensning er en trussel for både mennesker og miljø over hele verden, og ingen kommer til å klare å løse dette problemet alene. Vi trenger en global avtale for å finne alternativer til engangsplast, fase ut farlige kjemikalier i plast og få på plass effektive avfallshåndteringssystemer i alle land», sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Uenighetene omfattet særlig hvor langt avtalen skulle gå i å regulere hele plastens verdikjede, fra produksjon til sluttbehandling. En mindre, men ressurssterk koalisjon av land, blant annet fra Midtøsten, insisterte på å begrense tiltakene til avfallshåndtering uten å stille krav til produksjon og kjemikaliebruk. Samtidig har finansiering og byrdefordeling vært hett debattert, spesielt for utviklingsland som mangler nødvendige ressurser for å takle plastproblemet.

– En liten, men sterk gruppe land har motsatt seg en avtale som forplikter land til å gjennomføre felles tiltak slik som globalt forbud mot enkelte engangsprodukter og stanse bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i plast, uttaler Eriksen.

Også WWF uttrykker skuffelse, og påpeker at det store flertallet av verdens land ønsker en mer ambisiøs og gjennomførbar avtale.

– Det er rett og slett uforståelig og en trist dag for verden, sier Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for natur og klima i WWF, og legger til at konsensusprinsippet i internasjonale miljøforhandlinger nå bør revurderes. Han oppfordrer land som ønsker strengere regler til å danne egne avtaler.

Uavhengig av forhandlingsresultat har forskere gjentatt behovet for handling. Plastforurensning utgjør en betydelig helse- og miljøtrussel. 9–14 millioner tonn plast havner årlig i havet, og mikroplast er nå påvist i både blod, hjerne og morsmelk, ifølge forskningsmiljøer og rapporter.