Vil flytte legeoppgaver til apotekene grunnet mangel på leger

INNENRIKS KrF vil at apotekene skal ta over flere enkle legeoppgaver for å avlaste fastlegene, mens Legeforeningen advarer om at forslaget kan være medisinsk uforsvarlig og svekke tilliten til helsevesenet. Høyre, Frp og helseministeren er positive til å utrede endringene, men vil ha tydelige rammer og regulering.

Over 115 000 personer i Norge står uten fastlege, og presset på allmennlegetjenesten er høyt. Nå vil flere partier gi apotekene en langt større rolle i møtet med pasientene. Dette mener Legeforeningen utfordrer grunnleggende skiller i helsevesenet, skriver NRK.

KrF vil lempe legeoppgaver over på apotekene

KrF har fremmet forslag om at apotekene skal avlaste fastlegene ved å ta over flere enkle og standardiserte oppgaver som i dag krever legetime. Forslaget innebærer blant annet at apotekene skal kunne fornye og forlenge resepter, skrive ut og sette enkle vaksiner, rekvirere næringsdrikker og hygieneartikler til eldre, samt gi strukturert veiledning når pasienter starter på nye legemidler. Ifølge partiet skal tjenestene følge nasjonale retningslinjer og tydelige faglige rammer, slik at kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas. Forslaget er formelt fremmet i Stortinget som representantforslag, blant annet av parlamentarisk leder Ida Lindtveit Røse (KrF).

– Det er jo slik at vi har mangel på helsepersonell i Norge også for fremtida, og da må vi se på apotekene. Der jobber det veldig mange med høy helsefaglig kompetanse. Det er veldig lett tilgjengelig for folk, nært og med lengre åpningstider, sier Røse.

KrF viser til at Norge har et landsdekkende apoteknett med høy farmasøytisk kompetanse og lange åpningstider, som i dag i begrenset grad brukes som integrert del av helsetjenesten. I partiets begrunnelse pekes det på internasjonale erfaringer som viser at apotek i flere land har fått utvidet ansvar for enklere helsetjenester, blant annet knyttet til vaksinasjon og behandling av mindre alvorlige plager.

115 000 uten fastlege

Ifølge siste rapport fra Helsedirektoratet mangler rundt 115 000 personer i Norge fastlege. Nasjonale kvalitetsindikatorer for allmennlegetjenesten viser riktignok at andelen innbyggere uten fastlege har gått ned fra omtrent fire prosent til to prosent i løpet av de siste to årene, men tallet er fortsatt høyt nok til å skape bekymring for kapasiteten i fastlegeordningen. Politikerne bak apotekforslaget mener at flytting av enkle, standardiserte oppgaver ut av legekontorene vil frigjøre tid til pasienter med mer komplekse behov.

– Vi mener det er et godt forslag fordi når vi ser at vi nå har mangel på helsepersonell i landet vårt, så må vi òg se på hvordan vi kan bruke helsepersonell på en bedre måte. Da må vi få til bedre oppgavedeling, sier Høyres helsepolitiske talsmann Erlend Svardal Bøe.

Røse i KrF peker samtidig på tilgjengelighet som et hovedargument, og fremhever at apotekene ofte ligger sentralt, har lav terskel for å oppsøkes og kan holde åpent kvelder og helger.

– Apoteket er veldig lett tilgjengelig for folk. Det er nært og har lengre åpningstider. Hvis man kan få utført flere oppgaver i apotekene, så vil det være til gode for pasientene, sier hun.

Høyre, Frp og Apotekforeningen bak forslaget

Høyre og Fremskrittspartiet støtter KrFs initiativ og viser til at de selv foreslo lignende ordninger for to år siden, etter en studietur til Storbritannia der apotekene har fått en mer aktiv rolle. Begge partier mener at bedre oppgavedeling mellom leger og farmasøyter kan bidra til å sikre en bærekraftig helsetjeneste fremover.

Forslaget har også støtte fra Apotekforeningen, som mener at apotekene allerede i dag utfører mange tjenester som kan utvides og gjøres mindre byråkratiske.

– I fjor ble det satt mer enn 500 000 vaksiner innimellom alle andre oppgaver i apotekene, sier fagdirektør i Apotekforeningen Hanne Andresen.

Apotekforeningen mener at et tydelig regelverk og nasjonale protokoller vil sikre at farmasøytenes kompetanse brukes på en trygg måte, og viser til at lignende endringer er gjennomført i flere europeiske land.

Kan bli medisinsk uforsvarlig

Legeforeningen går kraftig imot å flytte medisinske vurderinger fra legekontor til apotek. Fagstyreleder Ståle Onsgård Sagabråten peker særlig på kombinasjonen av kommersiell virksomhet og helsehjelp som problematisk.

– Vi er kritiske til det å flytte medisinske vurderinger til en aktør som samtidig tjener penger på å selge et produkt. Det visker ut et prinsipielt og århundrelangt skille mellom det å yte helsehjelp og det å selge legemidler, sier Sagabråten.

Han advarer også mot at ordningen kan svekke befolkningens tillit til helsevesenet dersom pasientene opplever at økonomiske hensyn påvirker vurderingene.

Legeforeningen har tidligere understreket at fastlegen har et helhetsansvar for pasientens helse, og at fragmentering av oppgaver kan gjøre det vanskeligere å følge opp sykdomsforløp, legemiddelbruk og sammensatte tilstander på en forsvarlig måte.

Helseministeren vil utrede – peker på regulering

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre stiller seg positiv til å se nærmere på forslaget om å flytte flere legeoppgaver til apotekene, men understreker at en eventuell ordning må reguleres nøye.

– Det må en jo da regulere på en fornuftig måte. Men jeg tror for pasientenes del, om de tar en vaksine på apoteket eller på fastlegekontoret, så betaler for å gjøre det begge steder, det er kanskje ikke den store forskjellen. Så jeg mener vi må gå inn i dette med litt åpent blikk og se på hva som kan være mulig å få til og ikke, sier Vestre.

Regjeringen har de siste årene satt ned flere utvalg for å se på apotekloven og apotekenes rolle i helsetjenesten, blant annet Apoteklovutvalget, som har vurdert hvordan regelverket kan tilpasses nye oppgaver og digitale løsninger. Utvalget peker i sin utredning på at apotekene kan få en større rolle i å bedre befolkningens tilgang til enkelte helsetjenester, forutsatt tydelige faglige rammer.