SVERIGE Bare 23 prosent av unge svensker i alderen 15-24 år føler at de kan påvirke samfunnet, mot 52 prosent i 2019, viser en ny undersøkelse fra Ungdomsbarometern. Samtidig synker tilliten til demokratiet, og flere tviler på politikernes evne til å løse problemer i forkant av neste års stortingsvalg.
Santeri Viinamäki, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons.
I en undersøkelse fra Ungdomsbarometern mener bare 23 prosent av de unge i Sverige at de kan påvirke samfunnet, ned fra 52 prosent i 2019. Samtidig synker oppslutningen om demokratiet som «det beste systemet», og mistilliten til politikernes evne til å løse problemer vokser. Undersøkelsen ble gjennomført med et utvalg på 1450 personer i alderen 15-24 år
45 prosent er enige i at politikerne ikke kan løse problemene i Sverige. Samtidig mener 58 prosent at det er politikerne og myndighetene som har størst faktisk innflytelse på samfunnsutviklingen. Flere unge beskriver at valgløfter sjelden blir innfridd, og at politikken domineres av symbolsaker og kortsiktighet.
Andelen som mener at demokratiet er den beste styreformen i alle situasjoner, har falt fra 88 prosent i 2021 til 79 prosent i 2025. 59 prosent uttrykker bekymring for at demokratiet i Sverige vil svekkes. Opplevelsen av økt utrygghet, større sosiale og økonomiske forskjeller og polarisering trekkes frem som underliggende årsaker.
Hjertesakene byttes ut
Før koronapandemien var de unges engasjement preget av #MeToo, Black Lives Matter og klimaorganisasjonen Fridays for Future. I dag er flere opptatt av krig, kriminalitet og økonomi – saker som oppleves som vanskeligere å påvirke på individnivå. Identitetsmarkører som «feminist», «antirasist» og «miljøforkjemper» brukes i mindre grad, mens trygghet og personlig økonomi prioriteres høyere og gjenspeiles i mer praktiske forbruksvalg.
– Flere unge føler at de sakene som opptar dem i dag, er ting de har liten makt over. Samtidig er det færre som identifiserer seg med politiske identiteter som feminist, antirasist eller miljøforkjemper. Det betyr ikke at disse sakene har mistet sin tidligere betydning, men andre prioriteringer som sikkerhet og økonomi, har fått større betydning. Dette gjenspeiler seg også i de unges forbruksvalg, der mer praktiske og økonomisk bærekraftige valg ofte går foran identitetsdrevne idealer, sier Johanna Göransson, livsstils- og forbruksekspert ved Ungdomsbarometern.
Videre mener Johanna at unge mennesker i dag ser fremtiden som en fremtid med utallige kriser og stor usikkerhet, og at de ikke tror på at demokratiet har nok makt til å løse de fremtidige problemene.
