NORGE Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser en markant forskyvning i hvem som mottar sosialhjelp i Norge. Hele 74 prosent av utgiftene til sosialhjelp i Norge går nå til personer med innvandrerbakgrunn.
Sosialhjelpsordningen, som skal fungere som et midlertidig sikkerhetsnett for dem som ikke klarer å forsørge seg selv, står under økende press. Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) mottok 161 000 personer sosialhjelp i 2024 – en økning på over 30 prosent sammenlignet med ti år tidligere.
Av de totale utbetalingene på 11,6 milliarder kroner gikk 74 prosent til personer med innvandrerbakgrunn.
– Vi ser to tydelige topper. Først med flyktningene fra Syria i 2015–2016, og nå de siste årene med en massiv ankomst fra Ukraina, forklarer Mathias Killengreen Revold, som har utarbeidet rapporten for SSB.
Medianbeløp per år (typisk utbetaling til en mottaker) viser også store forskjeller. Innvandrere får i snitt mye mer penger i løpet av året enn resten av befolkningen. I gjennomsnitt fikk en innvandrer 61 000 kroner i året, mens nordmenn fikk rundt 22 000 kroner.
Les også:
- NAV: Masseinnvandring og økende sosial ulikhet henger sammen
- Halvparten av alle bidragsmottakere i Norge er innvandrere
- Kommuner strever med økende kostnader for innvandringen
- Innvandringen er et pengesluk
- Færre nordmenn, økonomiske utfordringer og redusert levestandard er Norges fremtid, melder SSB
