Seilende arkeolog kartlegger vikingenes sjøveier og havner

VIKINGER Greer Jarrett er doktorgradsstudent i eksperimentell arkeologi i Lund og har gjenskapt vikingenes sjøveier. Med en båt lik den de brukte, har han reist over 500 mil og identifisert fire små havner langs kysten av Norge.

Greer Jarrett er doktorgradsstipendiat i eksperimentell arkeologi ved Lunds universitet, med vikingtidens sjøfart som spesialfelt. Eksperimentell arkeologi innebærer at man vitenskapelig prøver ut de redskaper, materialer og metoder som ble brukt tidligere, for å få dypere innsikt i hvordan mennesker levde den gangen. Siden 2022 har han tilbakelagt mer enn 500 mil langs kysten av Norge, Sverige og Finland for å utforske de sjøveiene vikingene benyttet. Dette har han gjort i Åsfjordsbåter, som er åpne trebåter basert på modeller fra vikingtiden.

– Min forskning viser at båter av denne typen er stabile, selv på åpent hav. Men å navigere nær land kan til tider by på like store utfordringer – særlig i områder med katabatiske vinder og sterke undervannsstrømmer, sier Jarrett, som har kombinert praktiske tester av båtens sjøegenskaper med intervjuer av lokale sjøfolk for å kartlegge tidligere brukte sjøveier.

I sin nye studie har han identifisert fire nye havner på små øyer og halvøyer langs den norske kysten, som sannsynligvis ble benyttet i vikingtiden. Jarrett forteller at de smale fjordene kunne være vanskelige å navigere i, men gjennom hans eksperimenter ble det tydelig at disse mindre havnene i skjermede viker ga beskyttelse, samtidig som de var enkle å legge til ved på grunn av båtens flate bunn. Siden man ikke brukte kart eller kompass, ble muntlige tradisjoner knyttet til ulike landemerker en viktig del av navigasjonen.

– Det vi ser i fortellingene om for eksempel Torghatten og Hestmannen, er restene av et maritimt kulturlandskap – et «Maritime Cultural Mindscape» – der hver holme og hvert skjær inngikk i et nettverk av historier som hjalp vikingene å orientere seg i landskapet, sier Jarrett.