Rom 8

«HOLOCAUST» Vedrørende mangelen på fysiske bevis for eksistensen av et drapsgasskammer i Dachau.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan den amerikanske hæren løy om at gasskamre ble brukt i Dachau. De ortodokse «holocaust»-historikerne hevder at det fantes et gasskammer, men at det aldri ble brukt. Dette narrativet gjenspeiles i dette skiltet i Dachau som sier: «Gasskammer, forkledd som et ‘dusjrom’ – aldri brukt som et gasskammer.»

Nedenfor er et fotografi av det påståtte gasskammeret, kjent som rom 8, slik det ble fremstilt av USA i mai 1945. Nå lurer du kanskje på hvorfor tyskerne hadde et avansert gasskammer som de aldri brukte. Dette spørsmålet blir enda mer forvirrende når man vet at bygningen der rom 8 befant seg, ble ferdigstilt i mai 1943 – nesten to år før leiren ble befridd. Var dette rommet virkelig konstruert for å være et gasskammer? Med hjelp av «The Dachau Gas Chamber—Documents, Testimonies, Material Evidence» av Carlo Mattogno, og en artikkel av Thomas Dalton nevnt i Mattognos bok, vil jeg svare på det spørsmålet.

I Thomas Daltons artikkel «Reexamining the Gas Chamber of Dachau» så kan vi lese ulike motstridende rapporter om hvordan det påståtte gasskammeret angivelig skulle ha fungert. Den amerikanske hærens rapport jeg tidligere skrev om, hevdet at gassen kom fra falske dusjhoder, noe som ikke ville fungere for administrasjon av Zyklon B. En annen rapport fra 7. mai 1945, som ble brukt i Nürnberg-prosessene, uttalte: «Det var rister i gulvet. Hydrogencyanid ble blandet i rommet under, og steg opp i gasskammeret og ut gjennom toppventilene.» Disse ristene i gulvet er imidlertid faktisk fungerende sluk.

Til slutt ble historien at Zyklon B-pellets skulle introduseres gjennom en utvendig luke som var dekket med et gitter på innsiden. Dalton påpeker flere problemer med denne metoden, slik som at giftgassen ville spre seg sakte og ujevnt i rommet. I tillegg kunne luken lett bli dekket av kropper, noe som ytterligere ville hindre distribusjonen. Det absurde i dette understrekes av det faktum at tre rom unna finnes et avlusningskammer utstyrt med et oppvarmet, tvungen-luft-system som ville spre gassen riktig. Hvorfor skulle tyskerne bruke et så ineffektivt system for sin angivelige drapsoperasjon når de hadde et skikkelig system tilgjengelig?

Det er rimelig å anta at dette gasskammeret aldri ble brukt som et gasskammer fordi det ikke var et gasskammer. Hva var det da?

Etter å ha undersøkt alle påstandene og all dokumentasjonen, som du kan lese om i detalj i Mattognos bok om Dachau, er hans konklusjon at rom 8 ble brukt til å huse overskudd av lik som ventet på å bli brent. Det ble omarbeidet for å skape et ventilasjonssystem som kunne håndtere den vonde lukten av lik i forråtnelse.

I løpet av en arbeidsdag kunne de fire Kori-ovnene i det nye krematoriet i Dachau kremere maksimalt rundt 100 lik, mens de to Topf-ovnene i det gamle krematoriet (på grunn av den annerledes utformede risten i muffelen) kunne kremere maksimalt 75 lik. Til sammen kunne altså begge anleggene håndtere 175 lik per dag. Dette tallet, som allerede var nokså begrenset, begynte å bli stadig mer overskredet i andre halvdel av 1944, da følgende dødstall ble registrert for Dachau-leiren (Neuhäusler, 1980, s. 27):

Januar 53   Juli 107
Februar 101  August 225
Mars 362   September 325
April 144   Oktober 403
Mai 84    November 997
Juni 78    Desember 1915

Mangel på koks til krematoriene forverret situasjonen ytterligere. Likene hopet seg opp i likhuset (rom 18) og ble liggende der i flere dager i påvente av kremasjon, noe som førte til en uutholdelig stank. SS bestemte seg derfor for å lagre dem i rom 8 i stedet, som hadde vært designet som et spesielt likhus. Ettersom en enorm haug med lik måtte ha utviklet en enorm stank og skapt store mengder pestgasser, ble de gamle dobbeltdørene erstattet med to gassette ståldører. For å gjøre det mulig å ventilere rommet, ble det brutt to luker gjennom ytterveggen, utstyrt med gassette klaffer, som kunne lukkes for å hindre at den illeluktende gassen slapp ut i perioder da ventilasjonssystemet var ute av drift (strømbrudd, overopphetede motorer osv.).

Rom 8 ble verken designet som et drapsgasskammer, eller senere ombygd til et drapsgasskammer, men ble i praksis et stankkammer på grunn av de illeluktende gassene som sivet ut fra de råtnende likene.

«The Dachau Gas Chamber» av Carlo Mattogno, side 75.

At ortodokse «holocaust»-historikere insisterer på at rom 8 var ment å være et gasskammer, viser hvor langt de er villige til å gå for å fremme fortellingen om at de nasjonalsosialistiske tyskerne var onde mordere. Men når sannheten ikke er på ens side, faller historien lett sammen.