FINLAND Et forslag om å hedre et lite antall røde politikere som døde under Stalins utrenskninger, har blitt møtt med kritikk fra en historieprofessor. Han mener at titusenvis av finske ofre for etnisk rensing blir ignorert.
Foto: Museiverkets bildsamling/Antti Hämäläinen
Historieprofessor Tuomas Tepora mener at oppmerksomheten bør rettes mot alle finske ofre for Josef Stalins forfølgelser. Han foreslår et felles fysisk minnesmerke som overskrider politiske grenser.
Ifølge Tepora har spørsmålet hittil blitt tolket for snevert og fokusert på politikerne og flyktningene på den røde siden som flyktet fra Finland til Russland etter oppgjøret i 1918. Han påpeker at politisk forfølgelse under Stalins regime (1924–1953) rammet flere forskjellige finske grupper som av ulike årsaker befant seg i Sovjetunionen. Dette var mennesker som ble klassifisert som finner, fascister eller folkefiender.
Det sosialdemokratiske parlamentsmedlemmet Eeva-Johanna Eloranta (SDP) foreslo nylig et minnesmerke i parlamentet for å hedre de mer enn 30 finske parlamentsmedlemmene som døde i forfølgelsene. Flertallet av disse parlamentsmedlemmene hadde hoppet av til Sovjetunionen etter slutten av den finske borgerkrigen. Professor Tepora støtter ikke dette forslaget:
– Det ville være ganske merkelig å bare minnes parlamentsmedlemmene, sier Tepora.
Ingrierne er glemt
Fram til 1950-årene døde titusenvis av finnere og finnrelaterte folk i forfølgelsene, inkludert et stort antall finsk-amerikanere som valgte å emigrere til Sovjetunionen. De døde som følge av utrenskninger, tvangsflyttinger, sult eller henrettelser.
I et prosjekt initiert av den finske regjeringen, Finnenes skjebne i Sovjetunionen 1917–1964, ble finnene definert på grunnlag av statsborgerskap. Tepora mener at dette utelot en stor gruppe mennesker, spesielt de som identifiserte seg som finnene, men ikke bodde i Finland – som ingrianerne og finnene i Karelen. Alle led under Stalins terror.
– Da regjeringens prosjekt var fullført, følte mange ingriske finnere at de ikke hadde fått tilstrekkelig oppmerksomhet, sier Tepora.
På 1920-tallet var det litt over 100 000 ingriske finner. I den etniske rensingen som rammet dem, ble tusenvis drept og titusenvis tvangsflyttet til avsidesliggende områder som Sibir og Kasakhstan. Skjebnen til mange av dem er fortsatt ukjent.
Et følsomt og komplekst spørsmål
Tuomas Tepora påpeker at retten til finsk identitet har blitt satt spørsmålstegn ved for noen personer med finsk statsborgerskap som ble ofre for Stalins forfølgelser. Han nevner de røde fra den finske borgerkrigen, som fremdeles vekker sterke følelser blant den politiske høyresiden. Ifølge Tepora blir de røde fremdeles assosiert med «ufinskhet» i dag.
– De røde identifiseres med den ytre fienden, dvs. bolsjevismen og Russland. På denne måten blir de en femte kolonne selv innenfor det finske, hvor fienden representert av de røde eksisterer både internt og eksternt, sier Tepora.
Han sier også at minnene om Stalins ofre er komplekse og vanskelige å tolke politisk. Som eksempel nevner han at ingrierne som tilhørte den lutherske kirken, ble forfulgt som kulaker – bønder som ble ansett som mer velstående.
