OLJEFONDET Stortinget venter i dag nye svar fra finansminister Jens Stoltenberg etter flere uker med debatt om Oljefondets investeringer i selskaper med tilknytning til Israels folkemord på Gaza. Kritikken har særlig rettet seg mot fondets aksjer i Maersk, som frakter militært materiell til Israel på oppdrag fra amerikanske myndigheter.
Kontroversen rundt Oljefondets investeringer i virksomheter relatert til Israels folkemordøkonomi har siden starten av august vekket sterke reaksjoner både i Norge og internasjonalt. Tirsdag må finansminister Jens Stoltenberg igjen møte Stortingets kontrollkomité etter at de første svarene hans ble karakterisert som uholdbare og arrogante, skriver NRK.
Bakgrunnen er at fondet har vært investert i både israelske selskaper som leverer deler til krigsfly, og i det danske shippingselskapet Maersk, som på vegne av USA transporterer materiell til den israelske krigsmaskinen.
– Når det nå viser seg at vi har investert i et selskap som frakter komponenter til kampfly som bomber sivile på Gaza, så er det bare én ting å gjøre, og det burde være enkelt. […] Trekk Oljefondet ut av Maersk så raskt som mulig, sier Rødt-representant Bjørnar Moxnes, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.
Maersks rolle i våpentransport
Maersk er ett av verdens største containerselskaper og har i flere år hatt kontrakter med den amerikanske regjeringen gjennom datterselskapet Maersk Line, Limited (MLL). Avtalen omfatter transport av deler til F-35-programmet, som også Norge er en del av, skriver NRK.
Fra høsten 2023 publiserte organisasjonen Palestinian Youth Movement flere rapporter som dokumenterte Maersks rolle i transport av forsyninger til Israel. Dette førte til store demonstrasjoner i byer som København, og i tillegg nektet spanske myndigheter to Maersk-skip å legge til kai i Algeciras på grunn av mistanke om våpenfrakt.
Selskapet er også nevnt i rapporten til FNs spesialrapportør Francesca Albanese, der det pekes ut som en aktør som bidrar til en jevn strøm av amerikansk militærhjelp til Israel etter oktober 2023.
Maersk-sjef Vincent Clerc har likevel forsvart virksomheten. Han viser til at verken USA eller Israel er under internasjonale sanksjoner, og at selskapet følger reglene fra FN og OECD.
Etiske dilemmaer for fondet
Oljefondets egne retningslinjer slår fast at investeringer ikke skal gjøres dersom det ligger en «uakseptabel risiko» for medvirkning til brudd på menneskerettigheter eller folkeretten. Kritikere mener investeringene i Maersk står i direkte motstrid til dette.
– Når vi har aksjer i et selskap som frakter komponenter til Israels krigsmaskin, så er det nærmest definisjonen på å medvirke til folkerettsbrudd, mener Bjørnar Moxnes.
Etikkrådet har ansvaret for å vurdere om enkeltvirksomheter bør utelukkes fra fondet. Fondet selv har understreket at de ikke står helt fritt til å trekke seg ut av store selskaper som inngår i Finansdepartementets referanseindeks, selv om de kan ta visse risikobaserte grep i mindre investeringer.
Politisk uro og internasjonalt press
Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere uttalt at han er urolig over investeringene i israelske flymotorselskaper som Bet Shemesh Engines. Han har derfor bedt finansministeren om en gjennomgang av fondets plasseringer. Samtidig møter Norge internasjonalt press: Den amerikanske senator Lindsey Graham har truet med å innføre straffetoll og visumnekt for norske aktører dersom fondet ekskluderer flere amerikanske selskaper.
Oljefond-sjef Nicolai Tangen har selv omtalt saken som den «vanskeligste krisen» han har stått i. Så langt har fondet trukket seg ut av over tjue israelske selskaper, samt flere banker og det amerikanske selskapet Caterpillar, etter anbefalinger fra Etikkrådet og gjennom egne risikovurderinger.
Kontrollkomiteen mener likevel at flere spørsmål står ubesvarte og har derfor bedt Stoltenberg levere nye forklaringer. Når svarfristen går ut i dag, blir det klart om politikerne legger saken bak seg, eller om det venter nye runder med hestehandel på Stortinget.
