Ny statistikk viser at Russlands missilangrep har eskalert

UKRAINAKONFLIKTEN Allerede én måned etter den russiske invasjonen av Ukraina uttalte eksperter at Russland snart ville gå tom for ammunisjon generelt, og missiler spesielt. Men nye tall viser at Russland aldri tidligere har brukt så mange kryssermissiler og droner som i 2025.

Den 24. mars 2022 – én måned etter at Russland invaderte Ukraina – uttalte USAs daværende viseforsvarsminister Colin Kahl at Russland begynte å gå tom for presisjonsstyrte våpen, inkludert kryssermissiler. Dette budskapet ble gjentatt utover våren av britiske eksperter, blant annet admiral Sir Tony Radakin, sjef for Storbritannias forsvarsstab, som i mai hevdet at Russland var i ferd med å gå tom for missiler.

Vestlige medier kom med lignende rapporter gjennom hele året året. Britiske Sky News skrev i oktober at Russland «begynner å gå tom for missiler» og «improviserer» ved å benytte sjømålsmissiler mot landmål og luftvernmissiler mot bakkemål. Forsvarsanalytiker Michael Clarke uttalte at dette tyder på mangel på moderne missiler, og at de omfattende sanksjonene mot Russland har effekt.

I løpet av høsten ble Kiev også sitert for å si at Russland allerede hadde brukt 80 prosent av sine Iskander-missiler, og i desember 2022 erklærte Ukraina at fienden bare hadde nok missiler til maksimalt to til tre større angrep med 80 missiler eller mer.

I tillegg til at nesten alle russiske prosjektiler konsekvent ble skutt ned, kostet disse våpnene store summer for den angivelig hardt pressede russiske økonomien, som ifølge budskapet snart ville kollapse under sanksjonene, var budskapet. Lignende rapporter har fortsatt å bli publisert i mediene i løpet av krigen, selv om hyppigheten har avtatt over tid.

Nå, til tross for dette, har The Economist nå publisert statistikk som viser at antallet russiske angrep med raketter, missiler og droner har økt kraftig siden krigens første år.

Frem til begynnelsen av 2024 ble det registrert om lag 500 angrep per måned, men i løpet av fjoråret økte antallet angrep til opptil 1 000 per måned, og denne økningen har fortsatt. I 2025 har det ikke vært uvanlig med over 2 000 russiske angrep med droner og missiler per måned.

Aftonbladets Wolfgang Hansson innrømmer nå i en kronikk at sanksjonene mot Russland «ikke er så effektive som de fleste i Vesten hadde regnet med». Hansson, som har skrevet en rekke artikler om Ukrainakonflikten, påpeker til og med at det slett ikke er «hele verden» som har tatt stilling mot Russland etter invasjonen av Ukraina. Han konstaterer i stedet at det, bortsett fra Europa og USA, nesten ikke er noen land i det hele tatt som har innført sanksjoner mot Russland, og at store deler av verden «fortsetter å handle med Russland som om ingenting har skjedd».

Med andre ord foretar han nå i hovedsak den samme analysen av den vestlige sanksjons- og krigspolitikken som Nordfront allerede klarte å gjøre i mars 2022.

Den manglende oppslutningen om NATO, samt at land som Kina, Nord-Korea og Iran har økt sin handel med Russland, gjør ifølge Hansson at «Putins hær kan fortsette å angripe Ukraina nærmest uten begrensninger». Det finnes imidlertid ingenting i kronikken som tyder på at Wolfgang Hansson mener at fred er løsningen på krisen, som The Economist beskriver som «helvetesild som regner over Ukraina».