Ny forskning: Sunt for ungdom å utforske sin «etnisk-rasemessige identitet»

FORSKNING Nye studier viser at skoleelever i Sverige oppnådde positive helseeffekter ved å utforske sin «etnisk-rasemessige identitet». Blant annet førte dette til redusert forekomst av depressive symptomer og økt motivasjon for skolearbeid. Ungdommene mente det er viktig å snakke om etnisitet, men opplevde at temaet er sensitivt og ofte unngås av lærere.

I to avhandlinger fra Psykologiska institutionen ved Göteborgs universitet har doktorgradsstudenter undersøkt ungdommers holdninger og erfaringer knyttet til etnisitet og «etnisk-rasemessig identitet», samt effektene av disse.

Begrepet «etnisk-rasemessig identitet» brukes i studiene for å favne både etniske og rasemessige aspekter ved hvordan ungdom oppfatter sitt tilhørighetsforhold til en bestemt etnisk og rasemessig gruppe. Forskerne vurderte at det ikke var hensiktsmessig å benytte begrepet «raseidentitet» i spørsmålene til deltakerne, da de mente det er en risiko for at dette kan bli misforstått i en svensk kontekst.

David Sandberg har i sin avhandling Ethnicity and Ethnic-Racial Identity during Adolescence: Intervention and Contexts undersøkt ungdomsskoleelevers erfaringer med hvordan etnisitet og etnisk-rasemessig identitet tematiseres i ulike sosiale kontekster. Amina Abdullahi har undersøkt ungdomsskoleelevers utforskning av egen etnisitet og etnisk-rasemessige identitet, samt hvilke effekter dette hadde på deres psykiske helse og velvære. Avhandlingen hennes har tittelen Ethnicity and Ethnic-racialized Identity in Swedish Educational Contexts.

Doktorgradsstudentene har benyttet seg av det skolebaserte intervensjonsprogrammet The Identity Project, et internasjonalt forskningsverktøy som har som formål å gi ungdom mulighet til å utforske sin etnisk-rasemessige identitet og oppnå en bedre forståelse av hva det betyr for dem. Det langsiktige målet er å fremme positive effekter på psykisk helse, skoleengasjement og relasjoner. I studien deltok 509 elever med ulik etnisk og rasemessig bakgrunn. 48 prosent av deltakerne hadde minst én forelder fra et annet land enn Sverige.

Forbedret trivsel på flere punkter

Forskernes evaluering av intervensjonen var at den hadde en positiv effekt på ungdommenes utforskning av etnisitet og etnisk-rasemessig identitet, samt at de fikk økt forståelse for betydningen av disse. Dette resulterte i forbedret selvfølelse, færre depressive symptomer, økt studieengasjement, redusert identitetsforvirring og økt livstilfredshet, ifølge Abdullahis avhandling. De positive effektene var uavhengige av om deltakerne tilhørte en etnisk minoritet eller majoritet.

Abdullahi oppsummerer tidligere forskning på temaet:

Det samlede forskningsgrunnlaget indikerer at en mer utviklet etnisk identitet – ofte definert som at et individ har gjennomgått utforskende prosesser og oppnådd en tydelig forståelse av hva etnisitet betyr for egen identitet – har psykososiale fordeler, slik som bedre psykisk helse, mer positiv selvoppfatning og bedre akademiske prestasjoner. Videre er en mer utviklet etnisk identitet også assosiert med færre psykososiale vansker.

Sandbergs avhandling viste ingen økning i positive holdninger gjeldende kulturelt mangfold og personer med annen etnisk bakgrunn enn ens egen. Ifølge Sandberg kan dette skyldes at ungdommene allerede rapporterte et høyt nivå av disse holdningene, sammenlignet med ungdom i andre land. Uansett resulterte heller ikke programmet i økte negative holdninger til mennesker med annen etnisk bakgrunn.

Et følsomt tema som lærerne unngår

Ungdommenes personlige historier avslørte at det er usikkerhet rundt temaet etnisitet i skolen, og at det er et følsomt tema som det noen ganger kan være ubehagelig å snakke om. Etnisitet blir ikke alltid diskutert på en god og nyansert måte, men det finnes forskjeller mellom skole, idrett og sosiale medier. Ungdommene mente at lærerne burde slutte å unngå temaet og begynne å snakke om det på en mer nyansert måte.

Når det gjelder ungdommenes oppfatning av temaet på sosiale medier, er den delt. De mener at det er mer åpent hat der, samtidig som folk snakker om sin etnisitet og viser frem sine tradisjoner, noe som oppleves som lærerikt og stimulerende.