Nå kan butikkene få millionbøter for å nekte kontanter

BEREDSKAP Fra 1. mai risikerer butikker og andre utsalgssteder kraftige gebyrer dersom de nekter å ta imot kontanter fra kunder. Nye regler gir Forbrukertilsynet myndighet til å ilegge bøter på opptil 25 millioner kroner eller fire prosent av årsomsetningen.

Fra og med 1. mai trer nye forskrifter i kraft som skjerper håndhevingen av retten til å betale med kontanter i norske butikker og utsalgssteder. Dette innebærer at næringsdrivende som nekter kunder å betale med kontanter, kan ilegges overtredelsesgebyr på opptil fire prosent av virksomhetens årsomsetning, eller maksimalt 25 millioner kroner. Dette skriver Document som siterer NTB.

Bakgrunnen for innstrammingen er finansavtaleloven, som ble vedtatt i oktober i fjor. Loven slår fast at alle utsalgssteder som tar imot betaling for varer eller tjenester, også må akseptere kontanter som betalingsmiddel. Forskriften som nå er trådt i kraft, gir Forbrukertilsynet hjemmel til å ilegge sanksjoner ved brudd på loven.

Forbrukertilsynet har utarbeidet en veiledning for næringsdrivende som forklarer når og hvordan plikten til å ta imot kontanter gjelder. Reglene gjelder i utgangspunktet alle fysiske utsalgssteder, men det finnes noen unntak, blant annet for automatsalg, ubetjente lokaler og transaksjoner over 20 000 kroner.

Kontant som beredskap

Regjeringen fremhever at kontanter fortsatt er det eneste betalingsmiddelet som fungerer uavhengig av strøm, nett og digitale systemer, og at det derfor er avgjørende å opprettholde kontanttilgang for å sikre samfunnets beredskap.

Barne- og familieminister Lene Vågslid understreker betydningen av kontanter for både beredskap og inkludering:

– Å kunne betale med kontanter gir trygghet og tilgjengelighet for dem som ikke har eller ikke er komfortable med digitale betalingsløsninger. Det er dessuten også en viktig del av samfunnsberedskapen, sier Vågslid.

Senterpartiet har vært en pådriver for å styrke retten til kontantbetaling. Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl peker på erfaringer fra utlandet som viser sårbarheten ved kun digitale betalingsløsninger:

– Kontanter er grunnleggende beredskap, og derfor strammet jeg inn lovverket som justisminister. Strømbruddet i Sør-Europa har vist det med all tydelighet, da det ble umulig å betale med kort eller mobil, sier Mehl.

– Det er også mange eldre og andre i samfunnet som sliter med å bruke eller stole på digitale løsninger, og som har behov for å bruke kontanter, påpeker Mehl videre.