Jødisk journalist om «Trumps nye verdensorden»

JOURNALISTIKK Innledningsvis beskrives Israels krigshandlinger med rette som truende med å gjøre landet til en «paria». Gradvis flyttes fokuset og anklagene over på USAs «revolusjonære president», som anklages for den pågående oppbyggingen av en verdensorden uten plass til den jødiske staten.

I en artikkel i The Spectator innleder den jødiske journalisten Yossi Melman med å advare mot at Israels krigshandlinger nå skader landets omdømme på en ny og virkelig truende måte.

Ifølge forfatteren har sammenligningen som ofte gjøres mellom Gaza og Vestbredden på den ene siden og Sør-Afrika under apartheid på den andre, så lenge det har dreid seg om rasediskriminering, ikke i bunn og grunn vært i stand til å skade bildet av jødene som et sårbart folk med en selvinnlysende rett til en særstilling.

Det som ifølge Melman er truende, er at denne sammenligningen nå i økende grad handler om de omstendighetene, i stor grad i form av sanksjoner, som førte til et maktskifte i Sør-Afrika på begynnelsen av 1990-tallet.

Etter år med pliktoppfyllende, motvillige og lite troverdige advarsler om tiltak fra land med kapasitet til å sanksjonere den jødiske staten, virker denne ukens trusler fra Canada, Storbritannia og Frankrike om sanksjoner dersom massedrapet på Gazas palestinere ikke opphører og humanitær hjelp ikke slippes inn – for Spectators skribent å være alvor. Og Storbritannia har, som vi blir minnet om, allerede handlet ved å fryse sine pågående handelsforhandlinger med Israel.

Men det mest håndfaste tegnet på endring kommer ifølge Melman fra USAs president Donald Trump. Ifølge Washington Post truer hans administrasjon med å «overgi» Israel hvis ingenting endrer seg. Og dette til tross for offisielle benektelser.

Leseren blir gjort oppmerksom på at Trump den siste tiden har brukt mesteparten av sin tid og energi på å sikre seg «økonomiske superavtaler» med arabiske stater som Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater – kontrakter som angivelig er verdt til sammen rundt 1 000 milliarder dollar. Ifølge Melman viser disse avtalene med all tydelighet at Trump nå har forlatt alle ambisjoner om å drive «tradisjonelt diplomati» til fordel for et rent «kommersielt» diplomati.

Og den som går den veien, blir vi fortalt, vil ikke sky de hypotetiske handelspartnerne i en «kriseregion», så lenge «økonomiske muligheter» anses å foreligge. Han avstår ikke en gang å forhandle med tidligere bitre fiender – slik Trump nå gjør med Syrias president Al-Sharaa.

Revolusjonære Trump

Ifølge Melman er det Trump nå faktisk gjør, å betrakte som ren subversiv revolusjonær virksomhet med sikte på å skape en helt ny verdensorden – en verdensorden uten plass for den jødiske staten.

Trump-administrasjonen forlater dermed etterkrigstidens diplomatiske og sikkerhetspolitiske modeller. Han avviser forgjengernes militære intervensjoner til fordel for en forretningsbasert stormaktsdoktrine. Dette handler ikke om en mindre justering – det er en revolusjon med vidtrekkende konsekvenser.

For husk at Al-Sharaa tidligere, som leder for en jihadistgruppe, har vært fengslet av USA. Hvis Hamas-leder Yahya Sinwar hadde vært i live, ville Trump sannsynligvis ikke engang tatt seg bryet med å møte ham, hevder skribenten.

Men den amerikanske presidentens nese for det økonomiske potensialet i kriserammede regioner gjør ham utålmodig, ifølge Melman. Hvis han ser at partneren hans trekker ut i tid, vender han ham ryggen – som i tilfellet med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

«Jødehat-tsunamien» finner sin vei

Og det er nå denne utålmodigheten hos Trump – og ikke, som for noen minutter siden, Netanyahus egen oppførsel – som ifølge forfatteren forklarer Israels påståtte isolasjon:

Den samme frustrasjonen viser seg mot Netanyahu, som Trump anser som sta og dogmatisk. Signalet er klart: Hvis Netanyahu ikke ønsker å delta i den nye ordenen som bygges i Midtøsten, må han stå alene.

Og Netanyahu, som «alltid har hevdet å forstå seg på økonomi», er nå tvunget til å «flykte fra en kommersiell mulighet», noe som drar Israel inn i «en isolasjon som minner om apartheidens Sør-Afrika».

Den venstreliberale jødiske journalisten avslutter med å se en forferdelig tsunami treffe den jødiske statens kyster:

Israel, som var regionens sterkeste sikkerhetsmakt, er i ferd med å bli en marginalisert aktør i Trumps verden. Tidligere statsminister Ehud Barak advarte en gang mot en «diplomatisk tsunami» som ventet et messiansk Israel. I dette øyeblikk slår bølgene inn mot Israels kyst.

(Nordfront)