«HOLOCAUST» Vedrørende hovedelementene rundt den største påståtte massakren av jøder under 2. verdenskrig.

Babij Jar var det største påståtte massemordet utført av tyskerne mot jøder. I dag skal jeg begynne å ta for meg serien som Holocaust Denial on Trial, eller HDoT, har om Babij Jar, med introduksjonen som første del.
Hva er Babij Jar, og hva skjedde der?
Babij Jar var en del av en enorm og kompleks ravine i den nordvestlige utkanten av Kiev (Ukraina). Navnet betyr «den gamle kvinnens ravine» eller «bestemors ravine». I 1941 var Babij Jar åsted for det største enkeltstående tyske massemordet på jøder i de okkuperte sovjetiske områdene. Som henrettelsessted brukte nazistene og deres samarbeidspartnere en del av ravinen med bratte skråninger, ni forgreninger, og som strakte seg over 2,4 kilometer. På enkelte steder var ravinen mellom 9 og 49 meter dyp. En bekk rant langs den smale bunnenFakta om massakren ved Babij Jar:
Kilde: Holocaust Denial on Trial: Introduction: What Is Babi Yar?
Fra 1921 og fram til 18. september 1941 var byen under sovjetisk styre. Fem dager etter at tyskerne ankom, den 19. september 1941, sprengte et spesialkommandoteam fra NKVD (det sovjetiske hemmelige politiet) flere bomber i sentrum av Kiev. Mange bygninger ble ødelagt, blant annet Grand Hotel hvor tyskerne hadde sitt hovedkvarter. Bombene startet en storbrann som varte i en hel uke og la to kvadratkilometer av bykjernen i ruiner. Rundt 200 tyskere ble drept. Til tross for at de visste at det var NKVD som sto bak bombeangrepet, kastet nazistene straks skylden på jødene og brukte anledningen til å drepe alle jødene i Kiev som «hevn».
Her har vi detaljer om det påståtte massemordet, som alle er basert på vitneutsagn. Dødstallet er hentet fra det som sies å være tyskernes egne opptegnelser. Dokumentene det vises til kalles Einsatzgruppen-rapportene, og jeg har dekket deres troverdighet – eller mangel på sådan – i denne artikkelen. HDoT hevder også at enda flere ble drept i Babij Jar under den «nazistiske okkupasjonen». Det er ukjent hvor mange som til slutt ble drept, men det kan ha vært så mange som 100 000. Men de er ikke sikre – så kanskje det kunne vært null?
29 og 30. september 1941: Massakren ved Babi Yar
Den 26. september 1941 ble det slått opp kunngjøringer i gatene med ordre om at alle jøder i Kiev måtte møte opp innen kl. 08:00 den 29. september 1941. De skulle ta med seg identitetspapirer, penger, verdisaker og varme klær. Om morgenen den 29. september ble de fremmøtte jødene marsjert til den jødiske gravlunden, som lå ved utkanten av Babij Jar.Et ukrainsk vitne, Fedir Pihido, husker:
«Mange tusen mennesker, hovedsakelig eldre – men også middelaldrende manglet ikke – var på vei mot Babij Jar. Og barna – Herregud, det var så mange barn! Alt dette beveget seg, tynget av bagasje og barn. Her og der ble gamle og syke mennesker som ikke orket å gå selv, båret av sønner eller døtre på vogner, uten annen hjelp. Noen gråt, andre trøstet. De fleste gikk i sin egen verden, tause, med et dødsdømt uttrykk. Det var et fryktelig syn.»Ved den jødiske gravlunden var det satt opp gjerder, og området ble voktet av tre ringer med soldater og politi. Jødene ble beordret i grupper til å kle av seg og legge fra seg identitetspapirer, eiendeler og verdisaker. De ble deretter ført inn i ravinen via eksisterende og noen nyanlagte stier; nazistene og deres samarbeidspartnere førte dem til ulike henrettelsessteder som strakte seg omtrent 1,5 kilometer gjennom hele ravineområdet. Jødene ble enten skutt liggende eller stående på en smal avsats – det avhang av henrettelsesstedet. Da mørket falt på, sluttet nazistene og deres medhjelpere å utføre nye henrettelser, og i stedet gikk de over likene og skjøt alle som fortsatt var i live. Slaktingen pågikk i to dager. Ifølge tyskernes egne rapporter ble 33 771 jøder skutt og drept i løpet av kun to dager, den 29. og 30. september.
Mange andre mennesker ble henrettet ved Babij Jar i løpet av de to årene nazistene okkuperte Kiev, inkludert flere jøder, sovjetiske krigsfanger, romfolk og politiske fanger. Drapene i ravinen fortsatte helt til siste øyeblikk, da nazistene begynte å flykte fra den fremrykkende sovjetiske hæren. Det er ukjent hvor mange mennesker som til slutt ble drept i Babi Yar under nazistenes okkupasjon – noen mener det kan ha vært så mange som 100 000.
Kilde: Holocaust Denial on Trial: Introduction: What Is Babi Yar?
For å forklare mangelen på lik hevder de ortodokse «holocaust»-historikerne at tyskerne fikk likene gravd opp og brent på store bål utendørs. Denne historien om å brenne kroppene ligner på det som også påstås å ha skjedd i Treblinka, Belzec og Sobibor. Det reiser igjen de samme spørsmålene: Hvor kom alt brenselet fra, og hva skjedde med veden og asken etter kroppene? Siden de påståtte henrettelsene ble utført med kuler, dukker det også opp et annet spørsmål: Hvor er de tusenvis av tomhylsene?
Etter massakren:
Kilde: Holocaust Denial on Trial: Introduction: What Is Babi Yar?
Nazistene brukte krigsfanger til å dekke over de første massegravene i ravinen. To år senere, i september/oktober 1943, da den russiske hæren nærmet seg Kiev, hastet nazistene med å grave opp likene og brenne dem. De benyttet slavearbeidere fra den nærliggende tvangsarbeidsleiren Syrets. I seks uker gravde en gruppe av Sonderkommandoer opp kroppene, brente dem på rister og begravde eller spredte asken. De forsto med rette at nazistene ville likvidere dem når arbeidet var ferdig, og gjorde opprør og rømte. Av de 14 mennene som overlevde flukten, fortalte åtte sin historie etter krigen.
I 1961 brast en nærliggende demning og oversvømte Babi Yar-ravinen, noe som ødela alle de påståtte bevisene på de påståtte drapene. Men 1961 var nesten 20 år etter krigen. Tatt i betraktning at Babij Jar var det påståtte åstedet for titusenvis av drap, må de vel ha gjennomført en grundig etterforskning lenge før det. Det var vel en etterforskning, ikke sant?
Babij Jar i dag:
Kilde: Holocaust Denial on Trial: Introduction: What Is Babi Yar?
Den 13. mars 1961 brast en demning som holdt tilbake avfall fra nærliggende fabrikker. En vegg av vann raste ned gjennom Babij Jar-ravinen, utslettet alt i sin vei og drepte flere tusen mennesker i nabolaget rundt ravinen. Denne katastrofen endret ravinens topografi betydelig og skylte bort store deler av de fysiske sporene etter massedrapene. Senere utbygging forvandlet Babij Jar. I dag er stedet ikke lenger gjenkjennelig, ettersom det ble jevnet ut for å gi plass til en park, boligblokker, veier og broer.
Det ble gjennomført én etterforskning av sovjeterne, som jeg tar for meg i «Babij Jar og fysiske bevis». Under mine studier av «holocaust» har jeg sett nærmere på etterforskningene utført av sovjetiske myndigheter, og jeg har funnet at de handler mer om propaganda enn om vitenskapelige funn. Et eksempel på dette finner du i min artikkel om Einsatzgruppen-massegravene.
Opprinnelig publisert av Holocaust.claims.













