EU-domstolen krever svar om slettede Pfizer-meldinger

KORRUPSJON EU-kommisjonen har brutt loven ved å nekte innsyn i meldinger mellom Ursula von der Leyen og Pfizer-sjefen Albert Bourla, slår EU-domstolen fast. 

EU-domstolen slår fast at Ursula von der Leyen og EU-kommisjonen har brutt loven etter å ha nektet å utlevere tekstmeldinger og e-poster mellom kommisjonspresident von der Leyen og Pfizer-direktør Albert Bourla. Bakgrunnen for saken er at New York Times i 2022 ba om innsyn i disse meldingene, etter å ha avdekket at de ble utvekslet i forbindelse med EUs hittil største vaksineavtale noensinne – 200 millioner doser av Pfizer-BioNTechs vaksine i desember 2020, samt ytterligere bestillinger til en samlet verdi av 2,4 milliarder euro i løpet av 2021.

EU-kommisjonen avslo innsynsbegjæringen med den begrunnelse at meldingene «ikke lenger var tilgjengelige», og at de ikke var vurdert som «viktige nok til å arkiveres». Dette ble ikke akseptert av EU-domstolen, som påpekte at kommisjonen verken har redegjort for hvor og hvordan det er lett etter meldingene, eller om de eventuelt er slettet – og i så fall hvorfor. Domstolen understreket at kommisjonen må kunne gi allmennheten og retten en rimelig forklaring på hvorfor dokumentene ikke kan fremfinnes.

Kommisjonen må komme med rimelige forklaringer som innebærer at allmennheten og tribunalet skjønner hvorfor man ikke har kunnet finne meldingene.

Domstolen skriver videre:

Kommisjonens svar om de etterspurte tekstmeldingene har gjennom hele prosessen vært basert på antagelser eller på skiftende og unøyaktige opplysninger.

Domstolen understreker at formålet med EUs offentlighetsregler er å sikre mest mulig åpenhet, og at slike dokumenter som hovedregel skal være tilgjengelige for offentligheten. Saken, som har fått tilnavnet «Pfizergate», har imidlertid blitt et symbol på utfordringer knyttet til åpenhet i EU-institusjonene. Kritikere mener saken illustrerer et vedvarende gap mellom kommisjonens løfter om åpenhet og faktisk praksis.

– Pfizergate-saken er det mest illustrerende eksempelet på et vedvarende misforhold mellom hvordan presidenten håndterer åpenhet, og retorikken hennes. Dette har resultert i en kultur der hindring trumfer ansvarlighet, sier Nick Aiossa, leder for Transparency International Europe.

EU-domstolens dom blir sett på som et viktig signal om at reglene for innsyn og åpenhet gjelder også for toppledelsen i EU. Saken har aktualisert debatten om hvorvidt EU-institusjonene praktiserer tilstrekkelig åpenhet i beslutningsprosesser som har stor betydning for innbyggerne.