ECB sier nei til EUs plan om Ukraina-lån basert på frosne russiske midler

UKRAINAKONFLIKTEN Den europeiske sentralbanken (ECB) avviser EU-kommisjonens forslag om å bruke frosne russiske midler som sikkerhet for et lån til Ukraina. Forslaget anses å ligge utenfor bankens mandat.

Den europeiske sentralbanken har sagt nei til å støtte EU-kommisjonens forslag om et lån på 140 milliarder euro til Ukraina, som skulle garanteres gjennom frosne russiske eiendeler. ECB skal ha vurdert at forslaget bryter med sentralbankens mandat og potensielt med EUs traktatbestemmelser, rapporterer Financial Times ifølge RT.

Forslaget fra EU-kommisjonen innebærer at medlemslandene skulle stille statlige garantier for lånet, som en del av et såkalt reparasjonslån til Ukraina. Bakgrunnen er at EU i flere måneder har undersøkt om frosne midler fra den russiske sentralbanken kan brukes til å vedlikeholde det ukrainske statsbudsjettet etter krigsutgifter. Omtrent 200 milliarder dollar av de russiske midlene er oppbevart hos det belgiske oppgjørsselskapet Euroclear.

ECB ble også spurt om den kunne opptre som långiver i siste instans for Euroclears utlånsarm, dersom en likviditetskrise skulle oppstå. Sentralbanken avviste dette, med henvisning til at et slikt tiltak ville kunne bryte EUs forbud mot monetær finansiering av statlige utgifter.

– Et slikt forslag er ikke til vurdering, da det trolig ville stride mot EU-traktatens bestemmelser om monetær finansiering, uttalte ECB ifølge Financial Times.

EU-kommisjonen leter nå etter alternative løsninger for å kunne tilby kortsiktig likviditet som sikkerhet for det foreslåtte Ukraina-lånet. En talsperson for Kommisjonen uttalte til avisen at å sikre tilstrekkelig likviditet for mulige krav om tilbakebetaling av de frosne midlene er «en vesentlig del av et reparasjonslån».

Samtidig advarer Belgia mot juridiske og finansielle konsekvenser dersom EU går videre med planen. Euroclears administrerende direktør, Valérie Urbain, uttrykte nylig bekymring for de internasjonale konsekvensene dersom midlene brukes på en måte som kan oppfattes som konfiskasjon.

– [Tiltaket vil trolig bli sett på som] konfiskering av sentralbanksreserver, noe som undergraver rettsstaten, sa Urbain.

Moskva har gjentatte ganger omtalt planene som «tyveri» og har varslet motreaksjoner dersom vestlige land tar i bruk Russlands statlige reserver.

Bakgrunnen for EUs initiativ er Ukrainas alvorlige finansielle situasjon. Ifølge landets finansdepartement hadde den statlige og garanterte gjelden vokst til over 191 milliarder dollar per september. Det internasjonale pengefondet (IMF) oppjusterte nylig sin prognose og forventer at Ukrainas gjeld vil nå 108,6 prosent av BNP. Økonomer anslår et årlig budsjettgap på om lag 53 milliarder dollar i perioden 2025–2028, eksklusive militære utgifter.

EU står dermed overfor et økende press for å finne nye finansieringskilder, samtidig som USA fremmer initiativer for å bidra til et mulig forhandlingsløp i konflikten.