Kronikk

Det private etterretningsbyrået Bellingcat planlegger nå, sammen med den amerikanske regjeringen, en «anti-fascistisk» informasjonskrig mot «høyreekstreme» politiske aktivister i Øst-Europa, i følge en annonse på deres hjemmesider.

Av de utallige irrelevante og ufruktbare poengene kontra-jihadister fra tid til annen fremhever, kanskje ved siden av «det eneste demokratiet i Midtøsten», er det nasjonalsosialistiske Tysklands kontakt og samarbeid med den muslimske verden som nok sirkulerer hyppigst. Dette er for det meste basert på anekdoter og spesielt Hitlers møte med stormuftien av Jerusalem skal visstnok ha særskilt betydning. Realiteten er at det muslimske bidraget til aksemaktene i følge historikere var ubetydelig sammenlignet med bidraget til de allierte, og at dette sistnevnte bidragets suksess beredet grunnen for nettopp det kontra-jihadistene angivelig sier seg å kjempe imot: flerkultur og undergraving av de tradisjonelle, vestlige nasjonene.

For de fleste av oss så vil det nok ikke komme som noen overraskelse at personlighetstrekk, ideologisk ståsted, mental helse, oppfatning og vurdering av omgivelsene og moralsk utøvelse henger sammen på en måte. Vi har bare ikke helt forstått på hvilken basis denne korrelasjonen hviler og hvor disse linjene oppstår. Til tross for tilsynelatende ulik grad av biologisk determinisme involvert i de ulike faktorene viser det seg at alt kan spores tilbake til nevrobiologien, det er med andre ord hardvitenskaplig.

Arjuna kommenterer Bill Gates, hans megalomane planer om å blant annet utestenge solen, og Equitablemath – et prosjekt som skal dekonstruere matteundervisningen i skolen da matte er en «rasistisk sosial konstruksjon».

Den franske filosofen og idéhistorikeren Michel Foucalt var en sentral skikkelse i ´68-opprøret, hvor nyliberalismen sementerte sin makt og sine verdier. Hans innflytelse strekker seg også inn i våre dager hvor LHBT-bevegelsen, spørsmål rundt kjønn og identitet og legitimering av pedofili finner inspirasjon fra franskmannen, som nå posthum anklages for nettopp pedofili.

«Haiene» av Jens Bjørneboe er ytre sett en fortelling om et multietnisk mannskap på et skip som (for)følges av haier, mannskapet gjør opprør og skipet forliser, før de igjen blir reddet av et annet skip. Allegorisk er det ikke godt å skjønne hva anarkisten Bjørneboe egentlig ville formidle, men den ytre handlingen blir likevel aktualisert gjennom virkelige hendelser i våre dager og viser om ikke annet at virkeligheten ofte overgår fantasien. Selskapet Hurtigruten har hatt sin andel av haier i sitt kjølvann under pandemien, men dette er fisker de selv ynglet frem og har ernært, og som nå truer med å fortære sin skaper. Naturen vinner alltid, om ikke slaget, så krigen.

Jødene feirer i disse dager Purim, dagen da jødene gjennom subversjon og infiltrasjon av Persias øverste sirkler fikk utryddet sine «fiender», og som er beskrevet i Esters bok i Det gamle testamentet. Feiringen er lenge blitt tolket som en symbolsk fremstilling av jødenes seier over de ariske prinsippene, og nå lanserer en jødisk professor en kompletterende alternativ teori for opprinnelsen til feiringen, en teori som samtidig bekrefter jødenes hat for Jesus.  

Den noe uortodokse ekskursjonen som demonstrantene foretok på Capitol Hill, i Washington D.C. 06 januar i år, er behørig omtalt i medier verden over. Grunnen til den uproporsjonale reaksjonen på hendelsen er selvsagt at de kan, og de har verktøyene for å styre narrativet, som den siste tiden har vist oss. Grunnen til indignasjonen er angivelig hva Kongressen representerer og symboliserer, i våre sekulariserte vestlige samfunn som en erstatning for det sakrale, det hellige, nemlig "demokratiet", som definert av de selvsamme.

Ríkharður Magnússon, leder av Den nordiske motstandsbevegelsen på Island, skriver om den gamle nordiske religionen med æser, Åsatru, troen på de nordiske gudene og hvordan dette i disse dager er forvrengt.

Kommunikasjonsrevolusjonen vi har vært vitne til de siste tiårene har bragt med seg mange fordeler, men har også gjort vanlige mennesker mer sårbare i våre, i økende grad, atomiserte vestlige samfunn, og på intet annet tidspunkt er dette mer åpenbart enn når vi observer en tsunami av finansiell terrorisme mot vanlige folk fra nyliberale institusjoner.