UTENRIKS Etter at ayatollah Ali Khamenei ble drept i et israelsk angrep, styres landet nå av et råd bestående av tre personer. I tillegg til president Masoud Pezeshkian og justisminister Gholam-Hossein Mohseni-Eje’i inngår også ayatollah Alireza Arafi, som nå pekes ut som Khameneis etterfølger.

Foto: Mostafameraji, CC BY-SA 4.0.
I samsvar med Irans grunnlov har et råd bestående av tre personer overtatt den øverste lederen Ali Khameneis oppgaver. Khamenei ble drept lørdag i et israelsk angrep, noe som har etterlatt stillingen vakant.
President Masoud Pezeshkian og lederen for rettsvesenet, Gholam-Hossein Mohseni-Eje’i, inngår i rådet. I tillegg er ayatolla Alireza Arafi fra Vokterrådet utnevnt, noe som kan indikere at han kan bli valgt til ny øverste leder.
I henhold til Irans grunnlov er det Ekspertrådet, som består av 88 eksperter på islamsk rett, som skal utpeke en ny leder for landet. Valget skal finne sted så snart som mulig etter en leders død, og rådet har blant annet som oppgave å holde oppdaterte lister over egnede kandidater for å unngå at prosessen blir unødvendig langvarig.
Arafi, som sitter i både Vokterrådet og Ekspertrådet, er imidlertid ikke den eneste som er blitt nevnt som en mulig ny leder for den islamske republikken. Blant andre potensielle kandidater er Hassan Khomeini, barnebarn av republikkens første leder Ruhollah Khomeini, samt Khameneis nest eldste sønn, Mojtaba Khamenei, blitt trukket fram. Det som taler imot disse kandidatene, er at det kan oppfattes som arvelig maktoverføring, noe som forbindes med det gamle monarkiet og anses som reaksjonært blant presteskapet som styrer Iran.
I grunnloven står det at den som velges til øverste leder, må inneha «islamsk lærdom, rettferdighet, fromhet, politisk og sosial innsikt, klokskap, mot, administrative evner og tilstrekkelig ledelseskapasitet». Videre heter det at Ekspertrådet skal utpeke en person blant presteskapet som er «mer kyndig i islamske forskrifter, i fagene fiqh (islamsk rettsvitenskap), eller i politiske og sosiale spørsmål, eller som besitter større folkelig oppslutning eller en særlig fremtredende posisjon» enn de øvrige, til å fungere som leder.






