INNVANDRING Ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad ber staten vurdere tiltak som i praksis kan begrense hvor flyktninger kan bosette seg etter endt integreringsperiode. De mener dagens ordning fører til økt belastning på enkelte kommuner og foreslår blant annet krav til selvforsørgelse.
Sarpsborg og Fredrikstad har over tid opplevd økt tilflytting av flyktninger fra andre kommuner, en utvikling som fører til økt belastning på kommunale tjenester og økonomi. I et brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår ordførerne Arne Sekkelsten (H) i Fredrikstad og Magnus Arnesen (H) i Sarpsborg flere tiltak som skal regulere såkalt sekundærbosetting – det vil si når flyktninger flytter fra sin opprinnelige bosettingskommune til en ny kommune etter endt integreringsperiode.
Bakgrunnen for forslagene er den store belastningen på kommunene, særskilt ettersom en stor andel av sosialhjelpsutbetalingene går til personer med flyktningbakgrunn. NRK omtalte i fjor en utredning om flyktningsituasjonen i Sarpsborg, der det fremkom at:
- Fire av fem kroner som Sarpsborg utbetalte i økonomisk sosialhjelp i 2024, gikk til flyktninger.
- De siste 15 årene har det vært en kraftig økning i antallet innvandrere i Sarpsborg, fra 6115 til 15140 personer. (I dette tallet inngår barn av innvandrere, men ikke barnebarn).
Ordførerne foreslår blant annet skjerpede krav til selvforsørgelse før flytting, begrensninger på hvilke kommuner det er mulig å flytte til, en såkalt trafikklysmodell for bosetting, samt at opprinnelig bosettingskommune skal beholde ansvaret for sosialhjelp i en periode etter flytting.
– Så mye som 80 prosent av våre sosialhjelpsutbetalinger går til flyktninger, for å peke på én spesifikk utfordring. Men vi ser de samme utfordringene med et stort hjelpebehov på tvers av kommunens ressurser, sier ordføreren i Sarpsborg.
Ordførerne mener dagens system fører til at enkelte kommuner sitter igjen med en uforholdsmessig stor del av utfordringene knyttet til innvandring. De peker på at mange flyktninger flytter etter integreringsperioden, når de ikke lenger mottar statlig støtte knyttet til bosettingskommunen.
– Man må ikke velte ansvaret for en mislykket integreringspolitikk på noen få norske kommuner. Man må også stille krav til de kommunene som faktisk ikke klarer å integrere, sier Sekkelsten.
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) bekrefter at flere av forslagene nå vurderes av regjeringen.
– Jeg vil ikke lukke døra for noen av forslagene nå. Vi ser på hvordan vi kan bruke handlingsrommet best mulig, sier Stenseng.
