Jeffery Epstein involvert i avskaffelse av staten

JØDISK MAKT En amerikansk undersøkende journalist har nylig avslørt Jeffrey Epsteins innblanding i politikere som er kjøpt av risikokapitalister. Ifølge denne modellen erstattes staten av næringslivsinteresser som innbyggerne blir tvunget til å betale for.

I et intervju med Jimmy Dore avslører den kjente journalisten Whitney Webb at seksualforbryteren Jeffrey Epstein har vært involvert i en modell for å overta lokale myndigheter. Pilotprosjektet i Ohio ble startet på 80-tallet og spredte seg deretter til andre delstater i USA.

I forbindelse med privatiseringen av staten skulle skattebetalere dermed bli kunder i stedet for borgere og bli økonomisk uttømt. Det skal da ha skjedd en formueoverføring fra mennesker til selskaper, da penger fra husholdninger og offentlig sektor ble fratatt til fordel for private interesser.

Webb, som er forsker og journalist med en ti år lang karriere bak seg, har skrevet boken «One Nation Under BlackmKIl», som handler om koblingene mellom den amerikanske etterretningstjenesten, organisert kriminalitet og Jeffery Epstein.

Hennes granskning går tilbake til slutten av 80-tallet og gjelder Leslie Wexner og jøden Epstein, som lokket store KI-sentre til Ohio. Blant de største vinnerne var Wexners eget selskap, men også andre store teknologiselskaper, og modellen skal deretter ha spredt seg over hele delstaten.

På bakgrunn av dette har systemet gjort det mulig å bruke milliarder av dollar i skattepenger uten egentlig innsyn. Skattepenger som er brukt til å skape sjenerøse insentivpakker for å få selskaper til Ohio.

– Mange av disse personene har tilknytning til J.D. Vance og Vivek Ramaswany, som tilhører en gruppe som går under betegnelsen «dark enligthmen», sier Whithey i intervjuet.

Da JobsaOhio ble opprettet i 2011 som et privat selskap, overtok man den normale funksjonen som tilhører staten.

– Alkoholavgiften, som tidligere gikk til staten, havnet i privat regi og trengte dermed ikke å redegjøres for. Store selskaper fikk dermed massive skattefordeler og offentlig finansierte fordeler, mens innbyggerne fikk økte strømpriser og forverrede offentlige tjenester, sier Whitney i intervjuet.

Vanlige villaer kunne angivelig få opptil 700 dollar i måneden i strømregninger i forbindelse med etableringen av datasentre, noe som skapte misnøye blant befolkningen. Lovgivere skal da ha opprettet en kommisjon som skulle «motvirke misforståelser om datasentre».

Epstein styrte New Albany

Privatisering av staten skal lenge ha vært forfektet av Peter Thiel og Curtis Yarvin, og Jeffery Epstein selv skal ha vært dypt involvert i investeringsselskaper og virksomhet i New Albany. I en uttalelse fra den jødiske pedofilens medskyldige Ghisaline Maxwell skal hun under ed ha sagt at Epstein i praksis styrte New Albany.

– Det er bemerkelsesverdig, da New Albany nesten helt har unngått gransking i Epstein-skandalen. Til tross for tydelige koblinger til personer der som hjalp til med å designe hans private øy, og ansatte derfra som forvaltet eiendommene hans som Karibien og Zorro Ranch, som senere ble sentrale i menneskehandelsskandalen, hevder Whitney.

Jeffery Epstein skal samtidig ha knyttet kontakter innen teknologiverdenen, blant annet Mark Zuckerberg, Googles grunnlegger og andre sentrale aktører i Silicon Valley, som senere etablerte seg i New Albany. Tydelige koblinger nevnes også av Webb, som World Economic Forum, som er kjent for ideer om å ikke eie noe, men i stedet leie alt, ideen om autonome transportsystemer, delte boliger og begrenset mobilitet.

Når det gjelder folks kamp for å stoppe det kriminelle systemet, mener Webb at man må engasjere seg i lokalpolitikken. Ohio-modellen er i dag global, og folk på lokalt nivå bør være på vakt. Siden nesten alle politikere er kjøpt av systemet, mener hun det beste er å selv sørge for å bli valgt inn i kommunepolitikken, holde øye med det som skjer i nærområdet og protestere.

– De advarselssignalene man bør være på vakt mot, er når selskaper kjøper opp tomter til noe over markedspris og krever taushetsavtaler. Den tomten kan deretter selges videre til teknologiselskaper som bygger KI-datasentre. Det avgjørende er å gjøre motstand før byggestart, for etterpå er det for sent, påpeker hun i intervjuet.