Norge fortsetter våpeneksporten til USA

GEOPOLITIKK Norge opprettholder eksporten av krigsmateriell til USA, selv om regjeringen samtidig har sagt at USAs angrep på Iran ikke er i tråd med folkeretten. Det utløser kritikk fra folkerettseksperter, som mener regjeringen bør forklare hvordan dette kan forenes med norsk eksportkontroll og lovverket som skal hindre våpensalg til ulovlige krigshandlinger.

Norge får nå spørsmål om hvor langt eksportkontrollen egentlig rekker når en nær alliert er involvert i en konflikt som regjeringen selv har omtalt som folkerettsstridig. Saken har kommet opp etter at Sveits har stanset nye eksportlisenser til USA, mens Norge opprettholder sin eksportlinje med henvisning til NATO-samarbeidet og sikkerhetspolitiske hensyn.

Advokat og folkerådsrådgiver Mads Harlem i Redd Barna mener at norske myndigheter må forklare hvordan eksport til USA kan fortsette dersom materiellet kan brukes i en ulovlig krig. Han viser til at eksportkontrollregelverket etter hans syn ikke åpner for salg av våpen til områder der det er krig eller der krig truer, og at dette også skal gjelde når konflikten er vurdert som ulovlig. Denne typen vurderinger må ses i lys av Norges egne regler for eksport til Iran, der regjeringen slår fast at det ikke gis lisens for militær eksport til Iran og at forbudet også omfatter militær bruk.

Harlem peker også på at han ikke ser noe klart unntak for NATO-allierte når de deltar i det han omtaler som en ulovlig angrepskrig. Dersom norsk krigsmateriell kan brukes i en konflikt som norske myndigheter selv mener bryter folkeretten, mener han at eksporten bør stanses eller lisensene trekkes tilbake.

– Det jeg lurer på er hvordan norske myndigheter nå forholder seg til det de selv har betegnet som en ulovlig krig mot Iran, gitt at vi har et eksportkontrollregelverk som forbyr eksport av våpen til bruk i denne typen konflikter, sier Harlem til Dagbladet.

UD forsvarer linjen

Utenriksdepartementet mener sammenligningen med Sveits er misvisende, og viser til at Norge er NATO-medlem, mens Sveits har vært nøytralt i mer enn 200 år. Statssekretær Eivind Vad Petersson sier at norsk eksportkontroll skal ivareta Norges sikkerhets- og forsvarsinteresser, og at eksport til NATO-allierte inngår i et langsiktig samarbeid om sikkerhet og forsvar. Regjeringens egen redegjørelse viser også til at over 90 prosent av norsk forsvarseksport i 2024 gikk til NATO-allierte og andre europeiske land, med USA som største mottaker.

Departementet legger dermed vekt på den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for en levedyktig forsvarsindustri. Samtidig erkjenner UD at det ikke kan kommentere enkeltlisenser på grunn av taushetsplikten, noe som gjør det vanskelig å få innsyn i om konkrete leveranser kan ha blitt vurdert annerledes etter angrepene på Iran.

Sveits forsvarer sin nøytralitet

Den sveitsiske regjeringen har valgt å suspendere nye eksportlisenser til USA etter angrepene på Iran, med henvisning til landets nøytralitet og krigsmateriellovgivning. Ifølge omtalen er det ikke gitt nye lisenser siden USA innledet angrepene mot Iran 28. februar, og en ekspertgruppe skal vurdere de eksisterende lisensene. Det er nettopp denne kontrasten som har gjort den norske praksisen mer omstridt, særlig fordi Norge samtidig har sagt at angrepene bryter med folkeretten.

For Norge blir spørsmålet derfor ikke bare om eksporten er lovlig etter dagens regelverk, men også om regelverket tolkes mindre strengt når mottakeren er en nær alliert. Regjeringens egne sider om eksport til Iran viser at norsk regelverk er stramt formulert når det gjelder militær eksport til konfliktsituasjoner og bruk i militær virksomhet, noe som gir kritikerne et tydelig juridisk utgangspunkt for videre spørsmål.