INNENRIKS Helsedirektoratet frykter at for mange barn og unge i Norge får ADHD-diagnose, og varsler nå en gjennomgang av dagens praksis.
Ifølge tall omtalt av NTB bruker nå 124 420 personer i Norge ADHD-medisin, noe som tilsvarer en økning på 85 prosent på fire år. Helsedirektoratet varsler nå en gjennomgang av dagens praksis for utredning og behandling av ADHD, med mål om å redusere både overdiagnostisering og presset på spesialisthelsetjenesten.
Forslaget innebærer at kommunale tjenester som skole, helsestasjon og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i større grad skal brukes før henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).
– Nesten halvparten av barn og unge som er henvist til BUP utredes for ADHD, og det høye antallet går på bekostning av andre barn som også trenger hjelp fra BUP, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.
Lofthus mener at ikke alle tilfeller av uro og konsentrasjonsvansker nødvendigvis skyldes ADHD, og at vi trenger en større aksept for at det er normalt med stor variasjon i barns utvikling.
– Barn og unge er i utvikling, og det er viktig at vi klarer å ivareta alle barn og unge og ikke for tidlig setter en diagnose på dem, sier hun.
Store regionale forskjeller
En analyse utført av konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) viser at forekomsten av ADHD-diagnoser varierer betydelig mellom regioner, både i Norge og i Europa. Helsedirektoratet viser også til at kommuner med gode tilbud – som fritidsaktiviteter, rådgivningstjenester og skolebaserte tiltak – har lavere forekomst av ADHD-diagnoser.
– Det viser jo at det å ha gode tilbud til barn og unge, og litt ulike tilbud, faktisk har noe å si, sier Lofthus.
