AfS forsvarer foreningsfriheten og kritiserer forbudshetsen mot NMR

SVERIGE Gustav Kasselstrand kritiserer hvordan svenske Riksdagen i det skjulte forsøker å gjennomføre tre kontroversielle grunnlovsendringer som blant annet vil begrense foreningsfriheten i Sverige.

Alternativ för Sveriges partileder Gustav Kasselstrand har publisert en video der han kommenterer tre omfattende grunnlovsendringer som nå er i ferd med å bli vedtatt av Sveriges Riksdag. En av endringene ble allerede godkjent 1. oktober i fjor av samtlige riksdagspartier, med unntak av Sverigedemokraterna. De to øvrige forslagene skal behandles og stemmes over i løpet av de kommende ukene, og de ventes også å bli vedtatt uten nevneverdige problemer. Dersom Riksdagen deretter på ny stemmer ja til endringene etter riksdagsvalget til høsten, vil grunnloven bli endret i Sverige.

I videoen retter Kasselstrand mesteparten av sin kritikk mot hvordan forsamlingsfriheten skal begrenses ved at foreninger skal kunne kriminaliseres.

– Enhver forstår at en slik begrensning kan anvendes vilkårlig mot dissidenter, nasjonalister og regimekritikere. Det finnes utallige eksempler fra mange land på at slik lovgivning brukes til å slå hardt ned på en fullt legitim nasjonal opposisjon. Det samme kan skje i Sverige, sier Kasselstrand i videoen.

På partiets offisielle konto på X redegjøres det for hvordan dette kan realiseres:

Innledningsvis vil Sverige forby organisasjoner som Erdogan og andre utenlandske makthavere krever, i tråd med de løftene vi har gitt til Tyrkia for å få bli medlem av NATO.

Også EU og USA vil sannsynligvis komme med ønsker eller krav.

Men det er viktig å forstå at forbudene ikke bare vil ramme kurdiske organisasjoner som er kritiske til Erdogan.

For noen år siden besluttet USA å terrorliste Den nordiske motstandsbevegelsen. Det er derfor nærliggende å anta at USA også kan komme til å kreve et forbud – i Sverige – mot Den nordiske motstandsbevegelsen som organisasjon og politisk parti. I en slik situasjon bør alle som verdsetter frihet, ta til orde for demokratiet og for retten til å danne partier og holde møter.

Planer om å forby Den nordiske motstandsbevegelsen og andre organisasjoner som av dem klassifiseres som «rasistiske organisasjoner» har tidligere blitt lagt frem, men har blant annet feilet fordi grunnloven gjør det vanskelig å innføre slike forbud. Den tidligere rødgrønne regjeringen ønsket for eksempel å innføre et slikt forbud. Etter en to år lang utredning konkluderte man imidlertid med at grunnloven hindret et forbud mot organisasjonene som sådanne. I stedet ble det foreslått at alle medlemmer som på en eller annen måte deltar i organisasjonenes virksomhet, skulle kunne straffes for sitt engasjement. Også disse planene ble imidlertid lagt bort som følge av regjeringsskiftet. Dersom grunnloven endres, åpnes imidlertid døren for meningsbaserte forbud mot organisasjoner som tidligere har vært utelukket.

– Det finnes ingen som helst grunn til å kriminalisere foreninger som sådan eller medlemskap i ulike foreninger, da det naturligvis er eventuelle straffbare forhold hos enkeltindivider som skal kriminaliseres og rettsforfølges. Dette er en svært, svært farlig grunnlovsendring, sier Kasselstrand.

Grunnlovsendringen gjør det vanskeligere å endre grunnloven i fremtiden

Foruten denne innskrenkningen av foreningsfriheten innebærer den pågående grunnlovsendringen at retten til abort tas inn i grunnloven, og at det fremover vil kreves to tredjedels flertall for å vedta nye endringer i grunnloven.

Særlig det sistnevnte er Kasselstrand svært kritisk til, ettersom det vil gjøre det vanskeligere for Sverige å endre politisk kurs i fremtiden. I videoen viser Kasselstrand til et debattinnlegg som han og en partikollega publiserte på Fria Tider i slutten av januar. I denne artikkelen skrev de to AfS-politikerne blant annet følgende om dette aspektet ved grunnlovsendringene:

Det store problemet vi står overfor i denne sammenhengen, er at vår grunnlov ikke bare inneholder bestemmelser som gjelder sentrale demokratiske spørsmål, men også reguleringer som angår sakspolitiske temaer, der det er fullt mulig å ha ulike oppfatninger uten at det innebærer å være motstander av eller ønske å svekke demokratiet. To tydelige eksempler på dette er spørsmålet om Sveriges medlemskap i EU og spørsmålet om muligheten til å frata noen det svenske statsborgerskapet.

Når det gjelder medlemskapet i EU, stemte et knapt flertall for at Sverige skulle slutte seg til EU i 1994. 52% stemte ja, mens 47% stemte nei. Nå ønsker politikerne å innføre et krav om at minst 66,7% av riksdagsrepresentantene må stemme for en utmeldelse. […]

Spørsmålet om Sverige skal kunne tilbakekalle statsborgerskap er blitt enda mer aktuelt. […] Nå, med alle de kriminelle og på andre måter mistilpassede personene som har utenlandsk bakgrunn og svensk statsborgerskap, fremstår det som urimelig at tilbakekall av statsborgerskap skal bli enda vanskeligere. Dette blir konsekvensen av den nye grunnlovsreformen, ettersom kravet om to tredjedels flertall i den andre avstemningen gjør at Socialdemokraterna kan blokkere denne og andre viktige reformer.