RETTSSAK Flere tidligere medlemmer av Jehovas vitner fra flere verdensdeler møttes mandag i Oslo for å overvære den siste dagen i høyesterettsbehandlingen av saken mellom staten og trossamfunnet Jehovas vitner. Spørsmålet er om organisasjonens praksis bryter med retten til utmelding og barns rettigheter.
Foto: Andreas Haldorsen, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons
Mandag morgen var det stille utenfor Høyesterett i Oslo. I køen foran inngangen sto Jan Frode Nilsen fra Risør, tidligere medlem av Jehovas vitner. Sammen med observatører fra Danmark, Finland, Island, Spania og USA ventet han på å slippe inn til siste dag av den historiske rettssaken som har tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet.
– Hele miljøet følger med på Norge. I dag er dette verdenssenteret for alle de som har falt utenfor, sier Nilsen til NRK.
Nilsen har i flere år engasjert seg for tidligere medlemmer som opplever utestengelse etter å ha forlatt trossamfunnet. Fra rettssalen har han oversatt fortløpende til engelsk i en Reddit-tråd som leses av tusenvis verden over.
– Jeg er bare lykkelig for at ett sted i verden, i ett land, i én rettsinstans, der blir stemmene våre hørt, sier han.
Han beskriver opplevelsen i retten som følelsesmessig krevende når Jehovas vitner forteller sin side av saken:
– Jeg fikk lyst til bare å reise meg og skrike. Dette er jo ikke vår historie. Dette er ikke min opplevelse. Dette er ikke mitt liv, sier Nilsen.
Striden mellom staten og trossamfunnet
Bakgrunnen for rettssaken er Statsforvalteren i Oslo og Vikens beslutning i 2022 om å trekke tilbake Jehovas vitners statstilskudd og registrering som trossamfunn. Statsforvalteren mente at praksisen med eksklusjon krenket menneskerettighetene. Jehovas vitner vant fram i lagmannsretten i 2025, men staten anket dommen til Høyesterett.
Ifølge Barne- og familiedepartementet mener staten at trossamfunnets eksklusjonspraksis begrenser retten til fri utmelding og kan føre til at tidligere medlemmer mister kontakt med familie og venner som fortsatt er i menigheten. Staten anfører også at barn utsettes for negativ sosial kontroll.
Trossamfunnet hevder på sin side at staten krenker religionsfriheten og at deres praksis er grunnleggende for troen.
– Denne ukens høring har tydelig vist at beslutningen om å nekte Jehovas vitner registrering og statsstøtte ikke bygger på noen dokumenterte bevis, sier talsmann Jørgen Pedersen til NRK.
Han mener anklagene fra staten er stigmatiserende og krenkende, men sier han har tillit til rettsstaten.
Eksperter: – Staten spiller høyt
Religionsforsker Dag Øistein Endsjø beskriver saken som en juridisk prøvestein for forholdet mellom religionsfrihet og individets rettigheter.
– Staten spiller høyt her med at de ikke bare ønsker å ta fra dem statsstøtten, men også selve anerkjennelsen, sier han.
Han tror Høyesterett vil la lagmannsrettens dom bli stående. Han mener at praksisen til Jehovas vitner er uheldig, men ikke i strid med menneskerettighetene.
En sak som kan få internasjonale ringvirkninger
Jehovas vitner har varslet at dersom de taper i Høyesterett, vil de bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
For mange tidligere medlemmer, som Nilsen, oppleves rettsprosessen som det siste kapitlet i en lang kamp.
– Det har vært mange timer med vondt i magen, men jeg ville ikke vært noe annet sted i dag, sier Nilsen.
Han forteller at det tok ham fem år å forlate trossamfunnet:
– Er vi fri til å velge hvis de sier at om du skulle melde deg ut, så får du aldri se mammaen din igjen, spør han retorisk.
Avgjørelsen fra Høyesterett er ventet om noen uker.
