GEOPOLITIKK NATO har startet planleggingen av en ny militær aktivitet i Arktis under navnet «Arctic Sentry», med særlig fokus på området rundt Grønland. Planene kommer etter økende spenning mellom USA og Danmark om Grønlands framtidige status, og påstander om at øya er utsatt for sikkerhetstrusler fra Russland og Kina. Russland avviser at landet har noen rolle i striden om Grønland, men varsler at det vil forsvare sine interesser i Arktis dersom disse utfordres.
Foto: Ministère des armées et des anciens combattants, Licence Ouverte, via Wikimedia Commons
NATO opplyser at det er igangsatt militær planlegging for en forsterket tilstedeværelse i Arktis, omtalt som en «økt årvåkenhetsaktivitet» under navnet «Arctic Sentry». Ifølge talsmann Martin O’Donnell ved krigsalliansens øverste militære kommando i Europa er målet å styrke organisasjonens tilstedeværelse i Arktis og i nordområdene. Han understreker at planene fortsatt er på et tidlig stadium, og at detaljer om omfang og nøyaktig lokalisering ennå ikke er offentliggjort.
Ifølge europeiske diplomatiske kilder har ideen om «Arctic Sentry» vært diskutert mellom medlemslandene som en mulig måte å håndtere både USAs press om større direkte kontroll over Grønland og bekymringer for russisk og kinesisk aktivitet i nordområdene. Operasjonen skisseres som en arktisk parallell til tidligere NATO-aktiviteter som «Baltic Sentry» og «Eastern Sentry», som ble etablert som svar på sabotasje mot kritisk infrastruktur og påstått russisk militær aktivitet i Europa.
– Planlegging er i gang for en NATO-aktivitet med forsterket årvåkenhet, kalt Arctic Sentry, som skal styrke NATOs tilstedeværelse i Arktis og nordområdene, sa Martin O’Donnel.
Et Arctic Sentry-initiativ kan gjøre USAs argument om at landet må kontrollere Grønland mindre relevant, og samtidig vise at Europa kan håndtere flere flanker samtidig, sier europeiske diplomater til RFE/RL.
Parallelt med planene om «Arctic Sentry» leder Danmark allerede en større NATO-øvelse og tilstedeværelsesoperasjon i og rundt Grønland under navnet «Operation Arctic Endurance». Operasjonen involverer styrker fra flere europeiske NATO-land og er en del av Danmarks opptrapping av sitt arktiske forsvar etter Grønland-krisen.
Danmark har de siste årene økt sine investeringer kraftig i arktisk forsvar, blant annet gjennom nye spesialstyrker trent for operasjoner i Grønland, utvidet radar- og overvåkingskapasitet og omfattende modernisering av militær infrastruktur. I 2025 ble det vedtatt en flerårig plan for å styrke forsvaret i nordområdene, som omfatter både nye kapasiteter og oppgraderinger av flyplasser og annen kritisk infrastruktur på Grønland.
– Vi har trappet opp innsatsen. Vi har bevilget nesten 15 milliarder dollar bare i løpet av de siste par årene til kapasiteter i nordområdene. Vi har presset på blant de arktiske NATO-statene for en større NATO-innsats, sa Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen i januar.
USA, Grønland og spenning innad i NATO
Bakgrunnen for de pågående NATO-diskusjonene er en tilspisset politisk konflikt der USAs president Donald Trump flere ganger har tatt til orde for at USA bør ta kontroll over Grønland av hensyn til amerikansk sikkerhet. Washington har ikke utelukket militære virkemidler i sine signaler om øyas framtid, noe som har ført til betydelig bekymring i København og blant andre europeiske allierte.
For å håndtere uenighetene ble det i januar 2026 gjennomført møter i Washington mellom utenriksministrene fra Danmark, Grønland og USA, der partene ble enige om å opprette en arbeidsgruppe på høyt nivå om øyas framtidige status. Samtidig har flere europeiske land gjort det klart at de ser NATOs rolle i Arktis som et virkemiddel for å dempe presset fra USA og signalisere at europeiske land kan ta et større ansvar for sikkerheten i og rundt Grønland.
Russlands posisjon i Arktis
Russland understreker at landet ikke er part i striden om Grønlands framtidige status, men peker på at det har omfattende interesser i Arktis som helhet. Russland kontrollerer mer enn halvparten av den globale arktiske kystlinjen og har den største flåten av isbrytere i verden, som brukes til å støtte økonomisk utvikling og transport langs Nordøstpassasjen, skriver RT.
Samtidig har russiske myndigheter gjentatt at de oppfatter vestlige sanksjoner og økt militær aktivitet i nordområdene som forsøk på å begrense Russlands arktiske utvikling. Utenriksdepartementet i Moskva har varslet at landet vil svare på det de oppfatter som forsøk på å presse Russland ut av regionen, særlig dersom tiltakene berører landets sikkerhetsinteresser.
Til tross for de skjerpede formuleringene fra Washington har EU-tjenestemenn pekt på at det så langt ikke foreligger dokumentasjon som viser at «fremmede fiender» konkret retter seg mot Grønland, mens Kina kaller beskyldningene for et påskudd for amerikansk opptrapping i Arktis.
